Vildestyrke

 

” Ingen har varda den vegen du skal gå. Ut i det ukjende, ut i det blå.

Dette er din veg. Bære du skal gå han. Og det er uråd å snu. “

 – Olav H. Hauge –

Jeg kjenner en familie og ei spesiell jente.

Vilde.

Hun har lært meg et nytt ord.

Vildestyrke.

Den styrken man henter fram når man virkelig MÅ.

Hennes mamma siterte henne i går: ” Sett de positive tankene på repeat. “

Det var visst sånn hun var. 

 

Hun døde nylig av kreft, bare 19 år gammel. Hun gjorde døden så virkelig, selv om hun valgte livet.

Det er mulig å bli syk, selv om man er ung. Derfor må vi leve.

 

Vilde levde hvert minutt. Hun levde hele tiden, med hele seg.

Jeg kjenner at hun har gjort et så dypt inntrykk på meg.

Nabojenta.  

Det kunne vært deg eller meg, men det ble henne. 

Hun strålte. Hun ga. Hun smeltet hjerter bare ved å være seg selv.

Hun lærte oss så mye.

Vi er alle berørte. Slik er det å leve tett på hverandre, som vi gjør her ute ved havet.

 

Det er både vondt og godt at det er sånn.

Vi kan ikke vende ryggen til. Vi må se det i øynene.

Vi møter familien. Vi må møte sorgen.

Deres sorg, men også litt vår. 

 

Hun har lært meg å se det store i det små. 

Hun har lært meg hva som betyr mest.

Jeg blir sterkere av å tenke på hennes mot og livsglede.

Livet er skjørt, og hun var så sterk.

Nå har jeg to helter. Vilde og Nasse Nøff.

Jeg er så glad for at jeg fortalte henne akkurat det.

Hun smilte, og det minnet skal jeg ta godt vare på.

Jeg skal også leve et helt liv.

 

 

 

 

 

 

7 kommentarer

Siste innlegg