” Livet er ikke bare titusen steg mot små mål.

Livet er rikt nok til å være bare sus i myrull. “

– Hans Børli –

 

 

 Jeg er glad i ord, og spesielt poesi.

Ord kan gi glede og håp, og ord kan ramme hardt.

Det finnes ord som skaper latter.

Det finnes ord som beskriver stemninger.

Og noen ganger finner man ikke de rette ordene.

 

Det er vanskelig å finne små ord til sterke følelser.

Formulere seg riktig. Bli forstått. Så tanker hos andre.

Helst gode tanker.

Ord er som en boomerang. De kommer tilbake til deg.

 

 

Ironi er en kunst jeg beundrer. Den krever mye av budbringer og mottaker.

Jeg liker også galgenhumor og sarkasme, men da er “offeret” nøye utvalgt.

Det må tåles.

 Jeg elsker lek med ord.

Ordspill.

 

Som dette. Full etterforskning. 

 

Eller dette.  Selvinnsikt.

( Begge signert  Per Vie. )

 

Ordene har gjennom livet gitt meg selvinnsikt, og jeg bruker ordene for å formidle det som surrer rundt  i mitt hode, og rundt mitt hode.

Innsiden av hodet mitt er av og til et vepsebol. Der er det fullt kjør.

 Det har jeg til og med sjekket hos legen, så jeg har det svart på hvitt.

Han scannet hjernen min, og sa:

” It`s a beautiful brain, but it`s working too hard. “

Det visste jeg fra før.

 

Jeg har respekt for ord, og vet at man balanserer på line ved å være åpen.

Noen setter pris på det, og kjenner seg kanskje igjen. Andre liker det ikke.

Vi har alle et valg.

Og vi har alle ordet i vår makt, på en eller annen måte.

Derfor er det greit å veie sine ord.

Det er ikke alltid like lett.  Jeg klarer ikke det hele tiden.

Noen ganger spytter jeg ut ord som jeg gjerne skulle tatt tilbake, men da er det for sent.

 

Uansett hvordan livet ditt er, så har du et rom der ingen slipper inn.

Ingen.

 

” Du går fram til mi indste grind,

og eg går fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

 og det skal vi alltid bli. “

– Haldis M Vesaas –