Innerst i sjelen

 

 

Innerst i sjelen, stiger landet frem.

En blank og gylden stripe land

som en gang var mitt hjem.

 

Skogene av stillhet, stiene som går.

Gjennom lyng og åkerland

til havet utenfor.

Lyd av vind og drømmer, lukt av jord og hav.

Ryggene som retter seg

når stormen bøyer av.

 

Dette har Ole Paus skrevet.

I dag har jeg opplevd begge deler. Jeg har vært i pakt med naturen, og jeg har møtt Ole Paus i Sletta Kirke.

Begge deler var stort, og begge deler ga meg ro i sjela.

 

Det er vanskelig å beskrive hva havet betyr for meg, men jeg blir religiøs av å være der ute. Jeg synes det er like mektig som når jeg går inn i kirkerommet.

Når havet glitrer, samtidig som du hører bruset av havbåra utenfor, så minner det meg om hvordan livet er. Blikkstille og urørt, mektig og uovervinnelig.

I dag kjente vi havdønningene da vi padlet hjem fra fyret. Vi ble løftet opp, og fløt avgårde, så lett som bare det. Dagen i dag var god.

 

Jeg hadde en fin tur med gode padlevenner. Dette betyr så mye for meg. Tusen takk, gutter.

 

 

Ole Paus klarte å fremkalle både latter og tårer. Hans `ved leirbålet-versjon` av  ” O`Helga natt ” ga meg noe nytt.

Hans stillferdige og sterke bønn satte meg ut.

Han spilte den sangen jeg ønsket meg mest, ” Det begynner å bli et liv “.

Han sang ” O`bli hos meg “. Jeg ble religiøs en gang til, så da fikk jeg i pose og sekk denne dagen.

Tusen takk, Ole Paus Trio.

 

Mitt lille land.

Der havet stryker mildt og mykt,

som kjærtegn fra kyst til kyst.

 

AMEN.

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg