ALT ER SÅ NÆR MEG

Alt er så nær meg denne velsignede dag,

svaberget ligger åpent med rolige drag.

Havbrisen vugger vennlig den duftende tang,

alt er så nær meg ennå en lykkelig gang.

– Inger Hagerup –

 

 

Dette bildet er tatt for ganske nøyaktig ett år siden. I løpet av dette året har jeg opplevd naturen som du bare kan drømme om.

Jeg har alltid vært mye ute, men nå ser jeg alt med nye øyne.

 

 

Jeg føler meg priviligert som bor ved sjøen. Jeg er avhengig av å se og lukte havet for å ha det bra.

Jeg tenker så mye bedre når jeg sitter på et svaberg, for tankene har måkevinger, og havet stanser dem ikke.

 

Man kan reise til verdens ende, og man kan gå på oppdagelsesferd i seg selv. Jeg har gjort det siste, og har funnet den balansen jeg behøver for å leve MITT liv.

Det er først når jeg lærer å bli glad i meg selv, at jeg kan la andre være glad i meg som den jeg er, eller den jeg har blitt. Da har jeg også mer å gi til andre.

Ei tøff dame jeg møtte i går ( jeg møter så mange flotte damer ), sa dette til meg:

” Du blomstrer sent i livet, du. Fortsett med det du gjør.”

Det er aldri for sent å blomstre, og det er aldri for sent å folde ut vingene eller slå ut håret.

 

 

I går padlet vi en sen kveldstur. En oppdagelsesferd i vårt eget rike. Det var ubeskrivelig vakkert. I løpet av noen timer skiftet havet og himmelen farger, og glitret rundt oss og med oss. Det var klokkeklar sjø, og fisk som spratt over vannskorpa. Havørna seilte på himmelen over oss. Til og med måsen hadde sin sjarm denne magiske kvelden.

 

 

 

Jeg var i godt selskap, helt til knotten jagde oss bort fra Vågøya.

Det er en glede å dele interessen for hav og himmel, for delt glede er dobbel glede.

Vi eide havet, og havet eide oss.

Jeg følte meg som en dronning. Mitt rike og mitt slott kan ingenting måle seg med.