Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ser det selv, at jeg stråler på dette bildet.  Av livsglede og hav-glede. Jeg bor i Havlandet.

Ole Brumm og Nasse Nøff sitter på et berg

og ser utover havet. Plutselig snur Nasse seg

rundt, ser inn i øynene til Brumm, og begynner

å gråte. Brumm gir ham en varm klem ,og holder

poten sin i poten hans. Da spør Nasse: ” Vil du

alltid være glad i meg, Brumm? ”  Brumm feller

en liten tåre som faller ned i havet, og sier:

” Nasse, den dagen du finner den tåren igjen, skal

jeg slutte å være glad i deg.  “

Vi har et fellesskap, og vi deler tanker og opplevelser. Vi vil hverandre vel, og vi strever med vårt.

Vi har respekt for hverandre. Vi deler glede og sorg. En bit av oss er likevel alene, og sånn må det være. Alle har sitt eget rom.

I kveld var det rom for fellesskap og naturopplevelser. Ei nise svømte elegant forbi oss. Vi så den, og vi hørte den. Det ble en sånn vinne i Lotto-følelse. Jeg har aldri vunnet i Lotto, og jeg har aldri sett en nise før.
Et svart hode stakk opp av sjøen og plirte nysgjerrig. Det var kobben. Ørna fløy over oss på himmelen, og ørna satt på toppen av en holme og holdt oppsikt.  Skarven tørket vingene ute på skjæret, og minken, som det er skuddpremie på, hadde sin sjarm i dette bildet.

Jeg føler en andektighet, som jeg tror har kommet med alderen. Og jeg har en å dele det med.

Se, no stiljne aille båran,
og det skjømmest mens æ ror.
Det bli blått ruinnt begge åran,
førr ein kaillkrok i en fjord.

No kjem skarven og te skjæret,
det er han, og det er æ.
Som e eillst i detta været,
skarven ror i lag med mæ.

Kveillen spørr og kveillen svare,
gjer mæ mangt å tenke på.
Tru kor lenge vi ska fare?
Derom vil Vårherre rå.

Trygt å trø i lainn a båten,
på et bærg æ kaille mett.
Godt å høre go’vers-låten,
og gå heim me glae skrett.

– Arvid Hanssen –