Venner for livet

 

 

 

Jeg traff en gammel klassekompis i dag. Han er ikke gammel, langt i fra, men han er en sånn god, gammel venn. En som det alltid er veldig artig å treffe igjen.

Tonen er der med en gang. Sånn er det med noen. Sånn har det alltid vært med ham.

Vi ble stående å filosofere over livet vårt, ved en bordstabel med høstens trendy klær. Jeg glemte at jeg sto midt inne i en butikk. Jeg var plutselig ungdom igjen, selv om vi har rukket å feire en drøss med jubileer. Vi hadde DEN fine samtalen, og latter og smil satt løst.

 

 

Noe var likevel annerledes enn før. Vi eier noe som vi i ungdomstiden ikke hadde.

Vi eier livserfaring. Vi eier oppturer og nedturer, samlivsbrudd og kriser. Men vi lar ikke disse trøkkene som livet gir få eie oss. Vi tar det med i ryggsekken. De vi møter og deler livet med, gir oss verdifull ballast ,og de bidrar til å gi oss nyttig erfaring for veien videre.

Vi var enige om at disse tankene ikke skal få tynge oss for mye. Vi velger å se på det som levd liv. Levd liv, som har gjort oss til de menneskene vi er.

Denne ryggsekken inneholder både gleder og skuffelser, lykke og sorg. Den inneholder alt som livet gir.

Så kan dagene ta en ny vending, på den ene eller andre måten. Vi har venner som har mistet barn, vi har venner som har opplevd samlivsbrudd. Vi har venner som har erfart ting som vi ikke kjenner til. Vi har lykkelige venner og gærne venner. Vennene favner hele spekteret.

Alt dette rakk vi å snakke om. 

Vi har det fint, sånn der midtveis. Livet smiler visst til oss begge to, og vi har skjønt at dette må gripes og nytes.

 For ingen kjenner morgendagen. Det er dagen i dag som er vår. Jeg tror at bevisstheten øker med alderen, selv om noen opplever ting i livet som gjør at de tidlig må ta dette innover seg.

Han sa så mye fint at jeg bare kunne nikke meg enig. Det var nære på at jeg ble litt rørt av denne mannens betraktninger. Gutten har blitt voksen, klok og livserfaren. Heldigvis er glimtet i øynene akkurat sånn som det var før. Sånn som det var i ungdomstid og russetid.

Uforglemmelige minner.

Knut Egil,du er en knakende kjekk kar. Som du alltid har vært. Selv om du ikke er min type. Jeg er veldig glad i deg.

Neste gang skal vi eie festen.  Da lover vi at det ikke skal bli opp som en bjørn og ned som en skinnfell.  

Det er sikkert ikke lenge til, heller. For tiden flyr, og vi med den.

 

 

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg