Plommeslang

 

Sår du poteter, så høster du poteter. Sår du blomsterfrø, så får du den blomsten du vil ha. Kanskje har det lurt seg med et villfrø, som enten blir til en fargerik overraskelse, eller som blir stemplet som ugress og lukes vekk.

 Sår du positive tanker, og steller godt med dem, så sprer de seg som ringer i vann. 

I dag høstet jeg av det som mamma har stelt med og passet på. Jeg har vært på plommeslang. Store, solmodne plommer rett fra treet. 

Det heter kanskje ikke plommeslang når man får lov til å plukke, men det føltes litt ulovlig, etter som jeg ikke har løftet en finger for dette treet.

Før i dag. 

Derfor heter det plommeslang likevel.

 

 

Høyt henger de, og søte er de. Det blir som med de positive tankene, og de positive ordene. De smaker så mye bedre når de er ekte.

Noen ganger er de vanskelige å få tak i. Vi strever med å hente dem ned.

Vi vikler oss inn i vanskelige ting og tanker. Løvverket er så tett av vi ikke får øye på dem. Men de er der.

Vi finner dem om vi vil.

 

Det er mamma som lager plommegrøt. Hun serverer den med fløte på, og ber meg hjem til seg. Det er hun som har grønne fingre, og elsker hagearbeid. 

Jeg sniker til meg av godene. Jeg tilhører dessert-generasjonen, har jeg hørt.

Ikke sånn at jeg er spesielt glad i søtsaker, men jeg elsker det søte liv. 

 

2 kommentarer

Siste innlegg