Da Vårherre delte ut humoren, kom kvinnen for sent, som alltid. Derfor ble hun den som ler sist.

Og best.

Teaterlaget, under ledelse av dyktige Mona Elisabeth Skarsvåg, er et fyrverkeri av farger og galskap.

Dette bildet har jeg rappet fra Frøya.no. Håper de tar det med humor.

Hun er så heldig å ha med seg en ellevill og hemningsløs gjeng, og da må det være en fryd å lede. Jeg hører at hun må ta dem i nakken noen ganger, når de som barnehagebarn flest mister fokus og konsentrasjon, men av dette blir det strålende underholdning.

Her er det saftig høytlesing fra Aune Sand sitt mesterverk, 

Boka Jordbærmus egner seg ikke helt for barn, men hun stotrer seg gjennom det.

Vi møter politikere, mannen i gata, kulturpersonligheter, lokale kjendiser, en forhenværende rådmann, og sikkert mye mer. Jeg er litt inhabil, så da vil jeg ikke fremheve noen. Jeg vet bare at jeg under før-generalprøven lo så tårene trillet av en lokal original som tenkte seg ut, og ble kryssforhørt av kjerringa på veien mot døra.

Kostelig humor sett med mine øyne.

Humor er vanskelig. Vi ler ikke av de samme tingene. Noen gapskratter av gode vitser, mens andre får latteranfall når noen går på trynet. Enkelte elsker underbuksehumor, mens atter andre nyter ordspill og underfundig humor, eller situasjonskomikk.

Det siste er min favoritt. Å ha blikket med seg. Oppfatte små ting i hverdagen. Jeg kan le av de merkeligste ting. Le på den måten at det tar overhånd, slik at det bobler i magen mens tårene triller. Helst når jeg ikke bør le. Som under rapport på jobb. Da hender det at jeg må forlate kontoret, og slippe det skikkelig løs.

Det er befriende godt. Det kjennes på hele kroppen, at det frigjør de beste hormonene.

Om du møter opp i kveld så møter du engler, også. 

Her er en av dem. Hun er ingen hvem som helst. Jeg tror det må være erke-engelen.

Mona er en lykkepille på scenen, og en lykkepille for meg. Hun har reddet meg med humor. Da jeg selv ikke syntes at noe i livet var særlig artig, så var hun der likevel. Hun støttet meg hele veien. Nå som jeg er frisk, så vet jeg at vi to har samme humor. Vi ler av de samme tingene, får latteranfall samtidig og ser verden rundt oss med samme blikk. Sånt blir det mye latter og gode stunder av. Vår felles sans for humor er gull verd for helsa.

De har forestilling nummer 2 i Frøya Kultur- og Kompetansesenter i kveld kl 20. Løp og kjøp!

For humor, vet dere, er en fornøyelse. Humor er en edel kunst. 

Jeg er enig med Arthur Arntzen:

” Humoren har lyst som ei fyrlykt i svartnatta og vist leia inn tell havn og tell den løkkelige erkjennelsen at ingenting va så galt at det ikkje kunne ha vore verre. “