All You knit is love

 

Jeg er ikke en sånn strikker som mestrer de mest innviklede mønster, men jeg elsker å strikke. Jeg elsker den roen det gir, så lenge alt går på pinner.

Så lenge ikke maskene faller ned, og etterlater seg et stort hull i strikketøyet. Det må være så enkelt at jeg kan stirre ut i lufta og la tankene fly, samtidig som jeg trakterer pinnene. Det hadde kanskje vært bedre for meg om mønsteret hadde vært så komplisert at det hadde krevd full konsentrasjon, men det orker jeg ikke.

Jeg kan gå inn på en garnbutikk og bare supe inn atmosfæren. Kikke på mønster og garn, beundre farger og fasonger. Jeg kan drømme om alt jeg har lyst til å strikke, men som jeg vet at jeg aldri ville bli ferdig med. 

Her har jeg nettopp handlet garn i glade farger, og er veldig fornøyd. Det er noe med den følelsen å eie en pose med garn, FØR man begynner å strikke.

 

Det må være kvalitet på garnet, akkurat som når gutta handler verktøy eller kjøper bil. Vi går for det dyreste, som gir best resultat. Det nytter ikke å gøre en god jobb med elendig utstyr. Min tidligere samboer hadde huset fullt av Bosch og Fein, som seg hør og bør et ekte mannfolk. Kvalitetsverktøy og svindyrt verktøy. Da støvsugeren “min” klikket, gikk han ut og kjøpte en ny og simpel utgave. Et merke ingen hadde hørt om. Da klikket jeg.

Siden jeg er for gammel til å få barn selv ( jeg tar nok ikke en Anne Katrine Slungård, samme hvor artig det er å strikke småplagg ), så har jeg heldigvis venninner som venter på å bli bestemødre. En gylden anledning til å boltre seg i myk og deilig babyull. Som takk ønsker jeg å få snuse litt i baby-nakkegropa. Jeg savner babylukta, og husker hvor godt det var. Jeg vil være ekstra-tante. 

Dette skal bli vognteppe.

 

Og denne søte knappen skal pynte opp teppet. Jeg tror det blir fint.

 

Det er som når man er sulten, og skal forsyne seg av matfatet. Øynene vil som regel ha mer enn munnen klare å spise. Nå har jeg garn overalt. Jeg har i både pose og sekk. 

Du store alpakka!

 

Jeg er ikke glad i å shoppe. De fleste butikker gjør meg stresset. Våger jeg meg inn i en møbelbutikk, tenker jeg på alt jeg burde og skulle hatt, og det jeg har hjemme som jeg ikke vil ha. Det som er gammelt og slitt, og som jeg ønsker å bytte ut. Jeg vil gjerne ha det fint rundt meg, men gir samtidig blanke i interiør. Det er så mye annet å tenke på.

Nei, gi meg en bokhandel. Jeg klarer ikke å gå forbi en bokhandel. Jeg må inn. Det er enda bedre enn garnbutikker, og sånn har det alltid vært. Helt fra da jeg var lita. 

Å gå inn dit da vi var på bytur. Få lov til å velge blyanter og bokomslag. Da var jeg i himmelen. Bortsett fra den gangen jeg ble lovet å få gå inn der etter øyelegetimen, og ikke før. Jeg skulle få velge akkurat de glansbildene jeg ville ha, om jeg var flink og gjorde som legen sa. Selvfølgelig var jeg flink, og selvfølgelig ble jeg blind på begge øynene. Jeg var blind akkurat lenge nok til at jeg ikke rakk å se hva jeg ville ha. Det hadde ingen tenkt på, at jeg skulle få øyedråper som tok fra meg gleden. Jeg måtte kjøpe usett, og så ikke klart før jeg var midt ute på fjorden og på tur hjem. 

Nå er det bøkene jeg lengter etter. Jeg er så glad i ord. Jeg er ingen samler, så bokhylla er ikke full. Jeg låner like gjerne på biblioteket, selv om jeg ikke har vært der på lenge nå. Men atmosfæren hos bokhandleren, drømmeriene når jeg går der, når jeg finner den boka som lar meg forsvinne inn i en annen verden for en stund.

Den følelsen er noe av det beste jeg vet. 

 

 Hvordan skal jeg rekke å gjøre alt det andre som må gjøres, når jeg egentlig bare vil lese og strikke og nyte livet?  Hodet mitt stresser, og sønnen min sa: ” Slapp av, mamma. De tingene du stresser over er på nivå 2. Jeg begynner ikke å stresse før jeg er på nivå 8, jeg. “

Jeg har fortsatt en lang vei å gå.

 

 

4 kommentarer
    1. Veldig gjenkjennende, skulle gjerne gått i garn og bok butikker hele tiden, og skulle gjerne strikket og lest hele tiden….. Ønske har vært å eie en slik butikk men slikt mot er jeg ikke laget av til å starte det….. , hvis det med å bli reinkarnert er sant ønsker jeg være eier av en slik butikk. sånn nå er sagt til og med helt skriftlig! Kos deg videre med både strikking og lesing!

    2. Samme her, Brit. Tenk å kunne jobbe i en slik butikk. Være i den spesielle atmosfæren hver dag. En drøm vi deler. 🙂

    3. åh, så kosli! Æ tru å det bli fint 😍 heldig som har ei sånn strekkanes, go, og klok ekstratante 😊

Siste innlegg