Denne kommentaren ramlet ut av en av oss, sånn i farten, og dermed var standarden for helga satt.

F for Fredrik, og D for Erling.

 

Det hender det går litt fort i svingene hos enkelte. Det er spesielt ei som snakker før hun tenker. Vi lo så vi gråt av denne lille blemma. Alt blir jo ekstra morsomt når man er samlet på denne måten. Da har vi lov til å ta en skarp en på fastende hjerte, fordi det er så sjelden vi gjør det.Vi legger igjen stress og bekymringer hjemme. Vi setter igjen mann, barn, barnebarn og kjæledyr hjemme, for denne helga er bare vår.

 

 

Jeg vet ikke hvem som kom på ideen med hatter. Det var iallefall ikke jeg. Fire jenter satte hatten på hodet med selvsikkerhet i blikket, og den femte tok den av og på, av og på, av og på. Jeg prøvde meg på gradvis tilvenning, men det virket ikke. Jeg liker ikke at folk glor, og det var nettopp det de gjorde.

 

Den beste effekten var at folk ga oss et smil og noen fine ord med på veien, og det verste var at en av hattedamene ble forsøkt sjekket opp. Midt på dagen.

Fire damer lo, og den femte levde opp til strikkeklubbens navn. Hun var temmelig stiv i maska. Vi synes hun fortjente det, for hun var så høy i hatten.

 

 

 

Denne ene helga i året er vi samlet, vi fem. Fem damer med fem historier å fortelle. Og det vi forteller blir mellom oss. Disse viktige tingene i livet, de blir der.

Da er vi trygge nok til å åpne opp for både latter og gråt, glede og sorg. Vi slipper rett og slett hemningene løs. 

Nesten, da.

Tre damer kaster klærne og prøver BHer i en eksklusiv liten undertøysbutikk. Den fjerde pakker dunjakka godt rundt seg, og den femte springer på dør, for så å komme luskende tilbake. Men hun nekter å kle av seg, og hun nekter å ta imot råd fra BH-eksperten som driver sjappa. Hun så det visstnok på meg, at jeg var full av hemninger. Hun sa det til en av de andre. Diskre, så jeg ikke hørte det.

Hun prøvde virkelig. Hun tenkte sikkert som Johan Falkberget:

” De store seire er aldri vunnet i det første slag. “

 

Pytt!  Det er så mye annet å studere i denne byen. En BH fra eller til. Kanskje neste år, sa jeg til dama. Jeg ga reinsdyret en klem i stedet. Han stirret bare rett ut i lufta med tomt blikk, og han stirret heldigvis ikke på meg.

 

 

 

Det lyser lang vei at vi har det bra. Og bildene sier mye om hvordan vi er som mennesketyper, selv for dem som ikke kjenner oss så godt. Vi omgås ikke så mye i hverdagen, men vi vet at vi alltid har hverandre. Det synes jeg er trygt og verdifullt. Og selv om jeg bruker ordet mennesketyper, så liker jeg ikke å sette folk i bås. Det er kua som står på båsen, når det lakker mot kveld. Ikke vi. Vi er frie som fuglen, iallefall for en stund. Med fri så mener jeg fri fra hverdagens plikter.

Røros er sjarm. Det er så fint å rusle rundt i de små gatene. Det fineste av alt, er at du kan se kirka samme hvor du er. Den kneiser stolt øverst i bakken,og skuer utover sitt rike. Jeg må alltid en tur opp dit, enten alene eller sammen med de andre. 

Jeg fant til og med Johan Falkberget. Han kneiser stolt han, også.

 

Ann Iren og jeg ble litt sakrale da vi gikk opp mot kirka i mørke natta. Vi begynte begge å nynne på  Brudemarsj fra Lødingen, for den synes vi er så fin. En av oss sang litt feil, og det var ikke meg denne gangen. Det er ikke alltid meg.

Først sa du JA, så sa du NEI!

 

Nei? Er det ikke meningen at man ska si Ja?

Den sakrale idyllen var som blåst bort, men vi lo hjerterått og hjertegodt.

Vi glemmer nesten å spise på disse turene, men når vi først vil ha mat, så havner vi på Peder Hiort Mathus. Med eget og reservert bord, selvfølgelig.

 

 

 

 

Disse damene betyr så mye for meg. Det er lov å være seg selv. Det er lov å legge seg tidlig. Det er lov å være oppe hele natta. Denne vissheten om at man blir akseptert, respektert og likt for det mennesket man er, den er så god. Vi utfyller hverandre, og gjør hverandre sterkere. Derfor passer det med enda et sitat av  Johan Falkberget:

” For hver gang et menneske tar et skritt opp mot lyset, skjer noe uhørt stort. Nye stjerner blir tent. Hjelpestjerner. Det blir lettere å ta skrittet neste gang. “

 

 

Vi kommer snart igjen.