Tatt av vin(d)en

 

Vinen danser i årene mine,

jeg blir

mjuk og varm som ei sommernatt,

rapp og freidig, lik ei røyskatt.

 

 

Det kan dere se av før- og etterbildet, tatt samme kveld. Vin er nytelse. Vin kan også være farlig, om man ikke nyter den med forstand.

Det er så godt å nyte. Kjenne den varme følelsen sildre gjennom kroppen. Nydelig smak og dyprød farge. Den blir ekstra god fordi jeg forbinder den med venner, god mat, fine servietter og potetgull. Jeg kan klare meg hele livet uten sjokolade, men skulle ønske at potetgull var sunt.

Noen ganger er vinen så helsebringende at den burde vært på blå resept. Andre ganger er vinen en fiende, for den som taper kontroll.

Men det er en annen historie.

 

Mona og jeg spiste, drakk, lo, snakket og snufset en hel kveld. Vi deler mange sånne kvelder.

Bare vi to.

 

Vi er egentlig både gjestfri og inkluderende, men denne kvelden var det ikke plass for mannfolk. Vi har så mye å snakke om, uten dem.

Selv om vi er veldig glad for at de finnes i livet vårt. På samme måte som vi setter pris på vennene våre, og gjerne deler slike stunder med flere.

En annen kveld.

En annen kveld skal de få være med. Og det gleder vi oss til. Det bør mannfolkene også gjøre, for vi er to damer i vår beste alder.

Personlig så liker jeg speilbildet vårt bedre nå, enn da vi gikk på ungdomsskolen. Da hadde vi permanent og store plastbriller. Vi hadde skulderputer, glorete øredobber og alt for store klær. Vi hadde fiks fasong, men akk, så ufiks bekledning. Noe var til og med hjemmesydd, selv om vi fikk skreket oss til en BALL-genser. 

Misforstå meg rett. Mødrene våre var fremragende syersker, men det høres ut som om vi vokste opp i en helt annen tid.

Og det var nettopp det vi gjorde.

Hjemmepermanent. Jeg vasket hår, og jeg gråt hele kvelden. Operasjonen var mislykket. Alt av bilder er sensurert eller makulert, selv om de sikkert ville hatt en verdi for ettertiden. Minner fra det glade 80-tall. For vi hadde en fin tid, når vi ser bort fra alt dette.

Det var fest på lokalet hver helg. Ingenting kan måle seg med musikken fra den tiden. Den holder fortsatt mål. Guttene holdt også mål, selv om vi ser dem i et annet lys nå. Uten hockeysveis, og mye kjekkere enn før.

Men vinen holdt ikke mål. Vi satt på jenterommet og delte en flaske Sangria eller KIR. Vi smugdrakk, og gulpet sur vin. Ble beruset, men ikke av vinen. 

Nå lar jeg meg beruse av edlere dråper. Jeg er tross alt 48. 

Jeg vet hva nytelse og kvalitet er.

 Jeg visste ikke at Mona var en god match da, men det vet jeg nå. Vi har funnet hverandre. Vi er 48, og har resten av livet foran oss.

Vinen åpner hjertet.

 

 

 

 

 

 

 

 

1 kommentar
    1. Fikk låne henne litt i kveld på Kos med vinglass og asiatisk buffé. Takk for bloggen!

Siste innlegg