Lucia

 

” Natten er mørk og stum,
med ett det suser.
I alle tyste rom,
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står,
hvitkledd med lys i hår,
Santa Lucia, Santa Lucia. “

 

Dette er resultatet av kreativ livsglede for eldre. Det gikk mot helg, og vi var i adventsmodus. Line hadde så veldig lyst til å finne på noe, og dermed var vi i gang. Kjøkkenet stilte med kanelsnurrer, Cecilie kjøpte med seg glitter og lys på tur inn, og lærling Malin klippet lysmansjetter. Ingema, med den flotte manken, ble kommandert til å bære håret utslått. Hun var selve Lucia, av tre grunner. Hun har det fineste håret, hun har den beste sangstemmen, og hun stråler mest av oss alle. 

Og våre brukere lyste opp. Det skal så lite til.

Fantastisk flott gjeng å jobbe sammen med. Vi kommer i alle aldre og i alle utgaver, og sammen er vi et sterkt lag. Det er sånt som dette som styrker samhold og jobbglede, når det blåser som verst på toppene.

Fredag var vi invitert på kveldsmat hos min bror med familie. Det var så artig! Nydelig mat og god drikke. Varmen rundt et kveldsmatbord. Artige historier og mye latter.

Når du trives så godt at du ikke tenker på å gå hjem, når du danser på stuegulvet, og når du kler deg ut med maske. For ei som ikke er særlig hemningsløs, og som hater å kle seg ut, så sier det alt om hvor bra det var. 

 

Hvis jeg ikke husker feil, så tok jeg på meg ansvaret for å arrangere Solsnu-fest neste helg.

Ungdommen hadde bakedag hos mormor og morfar lørdag. En tradisjon som alle setter pris på. Besteforeldre er gode å ha.

Lørdag kveld var jeg hos kjæresten. Varmt hus, tente lys og god mat. Jeg sa pent god natt kl 22.30, og sov til 11.30. Det var nesten litt sjokkerende, og samtidig sjokkerende godt. Det er litt sånn at jeg legger fra meg hverdagsstress og grubletanker hjemme, og bare slapper av. Jeg er ikke så tam og trøtt alltid, men i går behøvde jeg det visst. 

Milla fikk seg en fin luftetur sammen med Kjell på søndag, mens jeg valgte å bake lussekatter. Nå lukter det bakst i hele huset, og jeg er opplagt og varm. Fordi jeg er heldig.

 

Så godt det er å få sånn omsorg. Bare sette seg ned, og bli litt bortskjemt. Kjenne varmen fra noen som er glad i meg. 

Det er så godt å gi, men det er også godt å få. Det er bare det, at det nesten krever litt trening å være mottager. Jeg har mange i min nærhet som bryr seg, og jeg har mange å bry meg om. Det er godteskåla mi nå i adventstia. Å vite at jeg har denne skåla, som er full av fine mennesker. Jo mer jeg gir, desto fullere blir den.

Den flommer over av godhet.

 

 

Ei magisk skål, som heldigvis aldri blir tom. Noen er sure og noen er søte. Det finnes dem som er grønne av misunnelse, mens andre skinner gult som sola. Det er røde hjerter i skåla, og det er glefsende krokodiller. Det finnes sterke drops og geletopper. Denne blandingen av egenskaper som bor i oss alle. 

Ei varm og god helg er snart over. Ute snør det. Det drysser hvite flak fra himmelen, og akkurat i kveld er snøen postkort-magisk.

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg