Nøkkelen til hva?

 

 

 

Jeg var på jobb i går kveld, så jeg fikk ikke med meg kåringen av Norges beste dikt gjennom tidene.  Jeg vet likevel hvilket dikt som vant. Det er den draumen, av Olav H Hauge. Det er et nydelig dikt, som jeg er glad i.

De fineste diktene gjennom min tid er disse:

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram, 
var lova som gjalt oss to. 
Anten vi møttest tidt eller sjeldan 
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu 
når eg har stått litt og sett mot huset 
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant 
som no over knastande grus 
og smile glad når du ser meg stå her, 
skal eg ha ein heim i mitt hus.

– Haldis Moren Vesaas –

 

Jeg har veldig mange dikt gjemt i hjertet, og som betyr noe spesielt, men ingen som dette. Jeg tror det er fordi jeg kjenner meg så godt igjen i Haldis Moren Vesaas sine ord. Jeg har også et hvitt stakittgjerde rundt huset mitt, der ingen slipper inn. Noen er født kjærlige og varme, og elsker nærhet og kos. De sitter på ei rosa sky, og drømmer om drømmekjolen og drømmebryllupet helt fra de er småjenter. Det har jeg aldri gjort. Jeg elsker å se på TV-programmer der kvinner jakter på drømmekjolen, men vil ikke bytte plass med dem. Jeg elsker å se Masterchef Australia, men kan ikke fordra å lage middag. 

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg bærer på en reserverthet, og den slipper aldri taket. Jeg har visst ikke evnen til å slippe opp, og bare være eller bare nyte. Kanskje jeg gjør det for å beskytte meg selv mot noe, jeg vet ikke hva.

Jeg elsker livet, og jeg nyter et glass rødvin, så jeg mangler ikke evnen til å elske eller nyte, men jeg har en egen verden som bare er min. 

Kanskje alle har et rom som ingen slipper inn i, men jeg har visst i tillegg kastet nøkkelen. 

Jeg er glad i mennesker, glad i jobben min og glad i naturen. Jeg er lettrørt og snarsint og til tider vanskelig å leve sammen med. Jeg er snill og omsorgsfull og glødende engasjert i det som berører hjertet mitt. Jeg er vrang og uvillig, og trassig som et barn. 

Jeg vet hva jeg vil, og noen ganger er jeg i villrede, og vet ingenting. Jeg tenker dobbelt så mange tanker som jeg behøver å tenke. Ikke fordi jeg er spesielt klok, men fordi tankene er en ustoppelig bisverm. Jeg er ikke lett å bli klok på. Ole Brumm elsker bier, fordi bier betyr honning.

For meg går det mest i surr.

Jeg elsker poesi, og leser dikt hver eneste dag, til og med før jeg går på jobb. Jeg står opp ekstra tidlig for å få tid til å lese ord som andre har gitt meg. Det er ingen sak for en morgenfugl.

Dette er nummer to av mine favorittdikt:

 

Det er langt mellom venner,
mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende
stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

– Kolbein Falkeid –

 

Heldigvis behøves ingen nøkkel for å åpne ei grind. Grinda går det dessuten an å krype under ( hvis du graver et hull ) eller klatre over, om du absolutt vil inn. Jeg er meg selv nærmest, men av og til så lurer jeg på om andre kjenner meg bedre enn det jeg selv gjør.

Jeg liker ikke den tanken.

Det er viktig å slippe folk inn i livet sitt. Like viktig som evnen til å gi, er å lære seg å ta i mot. Det er viktig å være pliktoppfyllende, men like betydningsfullt er det å vugge med vinden. Ikke på den måten at man bare lar seg lede, men fordi alle mennesker behøver å være vektløs i blant. Bare være til,

og dette er vakre ord:

 

Åpen,åpen står havets grind.
Hjerte, måtte det vare!
Måtte du vugge for vær og vind
og la dine sorger fare.
Måtte du bare duve av sted 
fra blåne til blåne av sommerfred,
mens glitrende måkeskrik slår ned
som sølv over berg og tare.

– Inger Hagerup –

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg