Det er ikke særlig lurt å være forutinntatt. Jeg var skråsikker på at Hitra Kirke lå i Fillan, altså i hovedstaden, men der tok jeg grundig feil. Gjør døren høy, gjør porten vid, heter det i salmen, men vi fant ikke døra, selv om vi listet oss rundt hele kirka.
Ikke var det folk der, heller, for de var et annet sted.
Et kjapt søk på Google fortalte oss at Hitra Kirke ligger mye nærmere Frøya. Der fant vi døra og stemninga og Charlotte Audestad med musikere og lydmann.
En varm, tankevekkende og morsom stund, akkurat som en pose Twist, der alle kan finne sin favoritt og SIN sang, selv om den er hennes.
Det var i går.
Det er visst i dag jeg skal vaske vinduer, men først må jeg skrive. Det kunne jeg egentlig ha gjort på heltid. Det er mye mer givende å finpusse ordene enn å polere vindusruter. Ordene varer evig, og ute er det storm.
Ja, jeg vil være forfatter på heltid, men jeg vil også være sykepleier. Jeg hadde ikke funnet alle ordene om jeg ikke var tilskuer, deltager, hjelper, trøster, fagperson og medmenneske i andre sitt liv.
Det er en overveldende lærdom som kryper under huden, og av og til gir gåsehud. Å trå over dørstokken til andre, og inn i deres hjem, er like skummelt og spennende hver gang.
Det er bedre å liste seg varsomt, med skoovertrekk på føttene, for jeg hadde blitt illsint om noen hadde tråkket på mine gulv med skitne sko.Om de hadde glemt å ringe på døra, eller om de hadde brukt utestemme inne, da hadde jeg sikkert stemplet dem som udugelige med en gang, selv om det kanskje ikke er sant. Kanskje hun bare glemte det med skoene i farta, og snakket litt for høyt fordi hun gruet seg – for av og til går det alt for fort i svingene – og egentlig er hun kanskje verdens beste hjelper.
Forutinntatt, igjen. Jeg må gi henne en ny sjanse, men bare en. Og hun må få tid nok, for tid er det beste jeg vet.
Jeg er av og til innom bloggen til Sophie Elise. Jeg så henne på Lindmo for en tid tilbake, og ble slått av hvor morsom, selvironisk og reflektert hun er, for det hadde jeg jo ikke trodd, selvfølgelig. Med silikonpupper og greier. Det går an å ha en mening likevel, og hun har mange. Det går an å ha mange tanker i hodet fordi om man er ung. Det er bare de som vet hvordan det er å være ung akkurat nå. Hun har en viktig stemme.
Jeg er bare forhistorisk, men ikke undervurder meg. Verden trenger min stemme, også.
Jeg møtte en kvinnelig lege en gang, på et sted der man tar mammografi. Hun har peiling, tenkte jeg, henne må jeg ha stor respekt for. Hun er jo attpåtil kvinne, og har pupper selv. Hun forstår sikkert. Hun var ingenting mer enn arroganse i hvit frakk. Stakkars den studenten som får henne utdelt, og stakkars pasienter.
Ikke en gavepakke i hvitt, akkurat.
Det er sikkert noen som tror at jeg bare tenker gode tanker, eller at jeg alltid tar de riktige valgene. En engel i hvitt, liksom. Florence Nightingale. At jeg sitter under pleddet og formulerer fine ord, eller leser vakre dikt, og tenner lys. Jeg gjør det, også.
Jeg gjør mye mer enn det. Jeg er sint og sur og vrang og lat. Jeg tenker dritt om andre, og det finnes noen som jeg ikke liker i det hele tatt. Jeg tar et glass vin midt i uka, og da jeg tryna i trappa i går, så ramla det ut noen stygge ord samtidig. Unnskyld, mamma.
Fallet hadde ingen sammenheng med vinen, for det vedder jeg hundre kroner på at dere rakk å lese mellom linjene.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen,
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft
.- Hans Børli –
