Etterpå

 

 

Til og med jeg, som er ganske bluferdig, glemmer å være sjenert etter et vinterbad. Jeg vrenger av meg bikinien uten tanke for at andre kan se meg i Evas drakt, både fordi det er så kaldt, og fordi jeg har andre ting å tenke på. Jeg har ikke tid til å lirke av meg klærne.

Det handler om å få på seg tørre klær fortest mulig, men etterpå er alt bare varmt og klinkende klart. Jeg blir ikke syk av å gi kroppen sånne sjokk, jeg holder meg derimot frisk. Det finnes ikke et eneste influensavirus som våger å nærme seg denne istappen. Dessuten har jeg tatt vaksine.

Etterpå er en deilig følelse!

Etterpå er hodet klart, og kroppen frisk og varm. Det prikker i huden. Det handler litt om å ta kontroll over seg selv, bare bestemme seg for at dette skal jeg klare. Anette sier at det hjelper å puste med magen. Jeg synes det er mye lettere å holde inn magen, for det skjer automatisk. Jeg klarer ikke å la være.

Hun er den tøffeste. Hun er herda, men ikke hardbarka, for hun er varm i hjertet sitt.

Det går nesten ikke an å bli heldig på en sånn selfie, men vi tåler det. Vi tåler et skeivt tryne og fire grader. Vi kunne droppet mobilen på land, men en blogger tenker alltid nye ord og nye bilder.

 

 

Sånne juleforberedelser liker jeg. Gløgg, mandariner og telys i et trekkfullt naust. Et naust som er et ekte naust. Et sjøhus med glipper her og sprekker der, sånn at lyset slipper inn. Akkurat nok lys til at vi kan hviske hemmeligheter i mørket. 

Ei glisende venninne, som ikke rakk å pakke ut varene fra butikken før hun bada. Hun gjør det heller etterpå. 


 

 

Vi har blitt flinke til å gjøre sånne ting. Vi gjør dem først, akkurat når vi kommer på det, så kan det andre vente til etterpå.

Etterpå kan det være for seint.

 

For det nu som har gået er alltid forbi,
og det neste blir aldri det rette.
Nei, sørg for at nuet du lever i,
en gang for alltid er dette.

– Piet Hein –

 

1 kommentar

Siste innlegg