Ikke vi, altså. Det jeg mente er at det er deilig å bade, uansett årstid. Det går ikke an å være deilig når det er så kaldt, og hvem bryr seg, egentlig?

Vi bryr oss litt, da, for vi slettet de verste bildene, og deler de beste.

Her er en av mine beste venninner. En hjertevenn.

 

Havfrue og vakker kvinne,

verdens fineste venninne.

Raus og varm som bare det,

kjæreste og mor til tre.

 

Du er høst og badelykke,

ekte gull og hjertesmykke.

Du er både flo og fjære,

slik et menneske skal være.

 

– Tove –

 

 

 

Latterkrampe fikk hun, også. Først fordi jeg kom borti beinet hennes, sånn at hun trodde at det kom en fisk som skulle spise henne opp. Det er havfrua si, det. Etterpå lo hun fordi jeg ikke klarte å være stille.

Det var fryktelig kaldt, og fryktelig vanskelig å ha kontroll på kroppen og stemmen. Ordene ville ikke være der, i kulda og i kroppen min, så de fløy til himmels.

De ropte himmelhøyt.

 

 

 

Jeg er ikke så glad i å bruke lue, men jeg fikk råd om å ta den på, fordi den holder på varmen. Det finnes ikke en lue i verden som hadde klart å holde på varmen i dag.

Jeg vil opp!

Ikke til ei varm badstu, men til et trekkfullt og sjarmerende naust. Jeg strippet, til og med, uten blygsel. Jeg, som aldri kaster klærne ellers. 

 

 

 

Heldigvis lå hjertevottene og ventet. Rosa, hjemmestrikkede hjertevotter, som Ellen har gitt oss.

De varmer dobbelt.

 

 

 

Jeg kledde bare på meg sånn halvveis, for jeg hadde ikke sjanse til å få igjen hverken glidelås eller knapper. Jeg hadde neglesprett herifra til himmelen.  Bra vi var alene, da, for jeg var litt rufsete i stilen.

Heldigvis trives vi sammen, Anette og jeg. Vi koser oss. Vi har sluttet med å være blyge overfor hverandre.

Hun er som en søster i eventyret.

 

 

Her teller jeg til ti før avkledning. Jeg vil ikke uti!

Selvfølgelig vil jeg det.

 

 

Fossekall

av Harald Sverdrup

Fossekallen er isbader.
Står og vipper med kroppen.
En tykkfallen gentleman i smoking
tett ved en råk som mørkner i et v-tegn.
Flyr under vann, klipper seg frem motstrøms
på samme vis som en søster i eventyret,
plukker med seg småfisk, krepsdyr, larver.
Flyr gjennom fossen inn til bergfødte unger
som ingen kan høre og ingen kan se.

 

 

Anette har verdens fineste lyslykt.

 Havfrua sjøl <3