Så blir de stående disse tre

 

 

I dag fikk vi overraskende servert frisk og nylaget smoothie på pauserommet. Den var nydelig, og hjemmelaget. Det er ikke sånn hver dag, selvfølgelig, det er derfor det er så godt.

Akkurat da gikk det opp et lys for meg!

Så heldige vi er som har vårt eget kjøkken ved sykehjemmet. Jeg håper det varer, og at kjøkkenet er med i planene for morgendagens omsorg. De gjør en fantastisk jobb hver eneste dag; først og fremst for brukerne, men også for oss ansatte.

Det er mye fokus på sykepleiere og helsefagarbeidere, men kjøkkenet er alltid hjertet i et hjem. Der lukter det nybakt brød og ferske fiskekaker, rett fra stekepanna. Denne lukta sprer seg i gangene, og sniker seg inn på hvert eneste rom.

 

 

Kanskje den som ikke er så sulten, får lyst på litt mat likevel. Jeg synes det er fint at de lager mat som våre eldre har vokst opp med. Fiskekaker, ferskfiskball og saltfiskball er livretter for den som har vokst opp ved havet.

Det vekker både matlyst og minner.

Morgendagens omsorg betyr økt fokus på ernæring. Et balansert kosthold er garantert like viktig som blodtrykkssenkende medisiner. Tenk så viktig maten er, hvis du tenker deg om. Det skal smake godt, og det skal se godt ut på tallerkenen. Drøm om ettermiddagskaffe med fersk vannbakkelse til. Tenk deg kleppsuppe til kveldsmaten. Eller smørgrøt.

Ikke særlig sunt, men fryktelig godt. Det er lov, for vi spiser fisk seks dager i uka, og på søndag spiser vi sild.

De som jobber på avdelingene er flinke til å pynte bord, så hver dag blir en fest. De som bor på sykehjemmet, sånne ekte husmødre –  med forkle – , de lærer bort sine kunster til oss andre. Sånne kunster som sitter i ryggmargen, men som ikke står i ei bok. De bare VET når kleppene har riktig konsistens. Det er derfor kleppsuppa blir så himla god.

I dag hadde jeg en god prat med en av kokkene som jobber hos oss. Hele fyren er god, og han er eneste hane i kurven, iallefall på kjøkkenet. Et tvers i gjennom sjarmtroll. De er et flott team, kjøkkentjenerne, og de liker det de holder på med. Jeg har ikke spurt dem om de liker det, men maten er beviset. Maten og humøret og det lille ekstra.

For eksempel iskald smoothie på en mandag.

De er kanskje drittlei av å rydde brødsmuler etter oss ( om ikke Kristin allerede har gjort det ), og lei av at det alltid er noen som ikke er fornøyd med eggene. De bør ta det som en kompliment at vi alltid maser om mer eggsalat, for den er himmelsk god.

Når jeg ( kanskje ) skal bo på sykehjem en gang, så skal jeg sitte på rommet og drikke vin. Jeg skal sjekke facebook, og lese Dagbladet fra i går. Jeg bestiller ost og druer fra kjøkkenet, og jeg ber dem om ei skål med cheez doodles. Den skal helles opp ca to timer før jeg skal spise den, sånn at den er akkurat passe slagnet.

Da snakker vi ønskekost.

Jeg vil ha gammelsalta sei med bacon, poteter og gulrotstuing. Hver uke. Jeg håper at jeg får saltfiskball en av dagene, og at jeg kan nøye meg med ei brødskive på onsdag, om det er sånn jeg vil ha det. 

Forresten, jeg tror at jeg vil spise middag hver dag, for på sykehjemmet slipper jeg å lage den selv. Da blir jeg endelig et middagsmenneske, fordi jeg kan rulle med tærne mens jeg venter på servering. 

Kjenn etter hvordan du gjerne vil ha det om du kommer i den situasjonen i løpet av livet. Vi har jo ingen garanti for at vi skal dø med skoene på, noen av oss. Lukk øynene, og kjenn godt etter. 

Kanskje du kjenner lukta av nystekte rundstykker eller kjøttsuppe laget fra bunnen av. Kanskje du skjønner hva det betyr?

Når jeg sitter på Supen Pøbb med fish & chips i den ene handa, og en iskald øl i den andre….da har jeg ingen hender å spise med, men jeg er lykkelig. 

Det er på grunn av atmosfæren og den gode maten, pluss at det lukter sjø. Det er sånne minner heltene på kjøkkenet gjenskaper, for et godt måltid handler om lukt, smak og atmosfære.

Så blir de stående disse tre, men størst blant dem er kjærligheten.

Til mat.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg