Jeg er fryktelig stolt over russen på Hitra og Frøya. Jeg er stolt av sønnen min, også, som er aksjonssjef, mest fordi jeg ser at han har vokst på denne oppgaven.
Da Anette og jeg arrangerte Hjertevenn-kvelden vår i høst så skjønte han ikke hvorfor jeg orket å bruke så mye tid og energi på å gjøre en innsats for andre. Han sa det med rene ord, og fikk rene ord tilbake.
Ordene hadde muligens sneket seg innenfor vinterjakken, for plutselig var han aksjonssjef, om enn noe motvillig. Underveis i arbeidet så merket jeg en holdningsendring, og jeg merket at samholdet mellom svartruss og rødruss, og mellom Hitraruss og Frøyaruss, ble mye bedre.
I dag så våknet konkurranseinstinktet for fullt, og begge lagene knivet om seieren. Begge vant, selv om det var Hitrarussen som måtte hoppe i havet.
Privatpersoner og næringsliv har bidratt til et fantastisk resultat, for tilsammen har ungdommen samlet inn 584 879 kroner.
Det er over en halv million kroner!
Vi har flotte ungdommer som bryr seg, for alle kjenner alle. Kreft kan ramme hvem som helst, og når som helst. Vi har sett og opplevd det på nært hold, så jeg tror at ungdommen har et eierforhold til saken. Det burde ikke være sånn, for det betyr at sorga har sneket seg inn, og satt seg fast.
Sorga gir perspektiv og dybde i livet vårt. Vi vil helst være den foruten, men vi kommer ikke utenom. Vi kan ikke gå rundt den, eller forbi den.
Vi må gå sammen.
Akkurat sånn som russen har gjort.
