Hesptre

 

Milla er ikke et hesptre, men jeg burde hatt et. P fredag skulle jeg sette meg ned i sofaen med et glass rdvin og strikketyet mitt, trodde jeg. Vanligvis kommer nstene i nster, og ikke i hesper, men denne gangen var det hesper. Det gikk fint i starten, men s skjedde det noe. 

Det som skjedde var at jeg ikke tok det rolig da trdene snurret seg rundt hverandre. Hvis jeg hadde tatt meg den tiden det tar skille dem, s hadde jeg spart masser av tid, som jeg kunne brukt til strikke.

Jeg lrer aldri, s jeg mtte f hjelp av mamma dagen etter. Hadde jeg hatt et hesptre, s hadde det aldri skjedd.

 

 

Disse flokene og knutene er nesten som tankene mine og kroppen min. Tankene myldrer om hverandre, og knutene p ryggtavla er harde som flint.

Amanda kommanderte meg med p yoga-velser i dag, og det hjalp litt. Jeg har gjespet i ett etterp, og pustet med magen.

Jeg puster ogs med magen nr jeg er ute. Og det hender at jeg gr p trynet. Plutselig l jeg langflat i gjrma, uten at jeg rakk ta meg for. Eneste trsta var at underlaget ga etter for kroppsvekta. Jeg landet mykt.

Det var to mannebein som lo, men ikke hundene. Hunder er ikke snn. De er 100 % lojale, nr de fr det som de vil.

Og ellers.


 

I dag sto vi opp med sola, og gikk en lengre tur enn vi tenkte g, fordi det var s fint vre ute. Dyrya er den nest fineste plassen p Frya, for Titran er alltid best.

De har satt ut benker mange steder, s vi manglet bare kaffe og sjokolade. Ikke var venninna mi hjemme heller, da jeg behvde henne som mest. Jeg fler at jeg nrmer meg Dyrya sakte, men sikkert, for jeg vet at jeg hadde trivdes med bo der. Kanskje flyr jeg til et annet sted, eller blir der jeg er.

Vi fr se.

 

Vi mtte iallefall herr og fru tjeld. S fint at de er hjemme igjen, tenkte jeg, for det er her de hrer til. 

 



 

N mangler bare spoven. Spoven, med sin melankoli, og med sitt hp om en ny vr. Det er ingenting som kan mle seg med den lten.

Ingenting.

 


 

P toppen fikk jeg hentesveis, men det gjr ingenting, s lenge det ikke vedvarer. Ellers er jeg glad for at saker og ting varer. Det er trygt og godt med det varige, som alltid har vrt der, og som alltid forblir. Men snn er jo ikke alt her i livet, for det hender at vinden snur.

Noen ganger blser det nordavind fra alle kanter.


 

 




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits