ORDENE JEG ALDRI SA

 

Ordene jeg aldri sa

før jeg reiste hjemmefra,

Følelser som jeg har gjemt,

de jeg nesten hadde glemt

 

Kropp og sinn i vill protest,

var det jeg som visste best?

Jeg kan ikke huske nå,

hva det var jeg gjemte på.

 

Ordene har blitt til mot,

nye tanker har slått rot.

For jeg fant min egen vei,

hentet fram den sterke meg.

 

Tankene er blå som sjøen,

hvite som den første snøen.

Tankene er svart som kull,

 noen ganger ekte gull.

 

Jeg har styrke som et strå,

ett som du kan blåse på.

Dagen er et pust i sivet,

kvinnen strekker seg mot livet.

 

Jeg kjenner så mange sterke kvinner. Det finnes sterke menn, også, men ( unnskyld ), den styrken jeg tenker på nå, bor i kvinnen. Mamma er det fineste ordet jeg vet, bortsett fra takknemlighet.

Takknemlighet er et undervurdert ord. Å være takknemlig er noe av det beste vi kan være.

Jeg har lært barna mine å være takknemlig for en tiøring, Det tror jeg er en av de beste egenskapene de kan få med seg på veien. Det å si takk for mat og takk for gaven og takk for at jeg har det så bra,  det synes jeg er fint. Det siste sier de ikke så ofte da, men jeg vet at de mener det. Ungdommen går ikke til stadighet rundt og takker for at klærne deres blir vasket, eller for at det er brus ( eller øl ) i kjøleskapet. Det gjorde ikke vi heller, for vi tok det som en selvfølge.

Merkelig nok.

 

Mammastyrke er sterkere enn verdens sterkeste mann. Det VET jeg, for jeg har sett det mange ganger.

Det gjør sånt inntrykk at jeg blir blåst av banen.

 

Ordene som jeg gjemte på innsiden før, de får komme ut nå. Ut i lyset og livet.

Kjære alle mammaer i verden. Takk for at dere går gjennom ild og vann for oss. Takk for tålmodighet og plaster på såret. Takk for at dere ikke er bestevenninner. Som venninna mi Renathe sa i talen til konfirmanten sin i går. Mamma skal ikke være venninne.

Mamma skal være mamma.

Hun skal rettlede og vise vei. Hun skal vise at det er mulig å gjøre feil, og at det er mulig å rette opp feilene ifra i går. 

 

Jeg får så veke hender
når søvnen faller på:
– Takk for i dag og takk for
det store i det små.

– Einar Skjæråsen –