Endelig ble det padletur. Jeg har ikke vært på vannet med kajakken siden i fjor sommer en gang, og det er alt for lenge siden. I kveld ville jeg teste om min venstre skulder holdt, så vi padlet rundt Nord-Dyrøy.

Intet mindre, nei.

Det er bra at kajakken er slank, for enkelte steder var det veldig smalt. Det er det som er så fascinerende og fint med padling, vi kommer liksom til overalt.

Jeg måtte brette opp ermene, og løfte både meg selv og skuta over noen steiner som lå midt i smalsundet, men det gikk heldigvis bra. Alternativet var ¨å gjøre vendereis, og det var aldri et alternativ.

Det var ikke blikkstille hele veien, og ikke var det blikkstille i båten min heller, for det kom noen gloser underveis. Heldigvis hørte ikke Kjell hva jeg sa, eller kanskje han gjorde det, for lyden bærer godt på vannet.

Du hvisker ikke hemmeligheter fra en kajakk.

 

 

Mannfolk!!….sa jeg, er fra Mars, og kvinner fra Venus.

Jeg lå en halv kilometer etter i løypa, og for hver gang han ventet meg inn så padlet han videre. Dermed ble det dårlig med pustepauser på denne dama.

Noen som kjenner seg igjen?

 

Etterpå fikk jeg brødskive med brunost, og kaffe, for han tenker på alt. Det er merkelig, men da jeg spiste en halv brødskive med brunost til frokost i dag tidlig så sa jeg at brunosten var kjedelig. Ute på skjæret var den samme osten alldeles nydelig.

Det er nok ikke så lett å være mann.

 

 

Vi var ikke alene på havet denne kvelden, for først i rekka padlet en ærfugl. Vi halte innpå, men plutselig dukket den og forsvant. Jeg så aldri at den kom opp igjen, så jeg håper at vi ikke skremte vannet av den.

Ærfulger er så fine. Da vi var på Helgelandskysten i fjor sommer så var vi på ærfuglmuseum. Vi fikk en neve dun i handa, og merket det ikke, for den veier ingenting.

Ei sånn dyne hver skulle vi hatt, men det har iallefall ikke JEG råd til. 100 000 kroner for to dyner; da snakker vi luksus og god nattesøvn. Eller, jeg vet ikke om jeg hadde sovet godt om jeg hadde brukt alle sparepengene mine på edderdun.

Det jeg vet,er at Harald og Sonja har hver sin sånn, for det sa de på Vega.

Et slikt reir skulle jeg gjerne ligget i.

 Resten kan de beholde, for takke meg til kneippbrød med brunost på Teinnskjæret, i stedet for gallamiddager i stram givakt. Jeg tipper at Kongen innerst inne er enig med meg, for han er ganske løs i snippen. iallefall når han får bestemme selv. Vi kunne delt brødskiva mellom oss, og snakket om alt mellom himmel og jord.

Den eneste jeg så i gallauniform i kveld var tjelden.

Det holder i massevis.