Da jeg var en god del år yngre så dro jeg en hvit løgn, og tok en sjanse. Ettersom saken er foreldet så kan jeg fortelle det likevel. Jeg rappet likør fra skapet til pappa, og smugdrakk på rommet mitt. Plutselig banket det på døra, og der sto pappa gitt. Han ba meg om å kjøre til trygdeboligen på Nesset og hente tanta hans, som skulle komme på kaffe.

Innrømme at jeg hadde stjålet, og drukket, og ikke kunne kjøre, eller kjøre og hente henne?

Hva om de hadde planer om å by henne likør til kaffen?

Det var sikkert ikke snakk om skyhøy promille, for jeg tok sjelden noen sjanser. Jeg var ei pingle fra landet, som slo blikket ned for ingenting. Det nærmeste jeg kom gutter var lukta av cola og hjemmebrent. Den lukta kan man kjenne på flere hundre meters avstand, så det betyr ikke at jeg var intim med noen av dem, eller særlig EN. 

Er du på styr?

Det var jo kjempeskummelt, som alt annet i livet mitt. Det ble et avstandsforhold, der jeg satt inne i hvert eneste friminutt, mens han ventet ute. Forgjeves, antagelig.

Ikke rart han ga opp.

 

I helga gjorde jeg noe som jeg aldri i livet hadde våget før. Jeg sa JA til å bli intervjuet av Tore ( på sporet ), for vår lokale nettavis frøya.no. Han fikk til og med ta bilde av meg, og det har jeg stjålet, for det har jeg visst gjort før.

Da tenker jeg på likøren.

 

Han utfordret meg til å fortelle hva skrivinga og bloggen betyr for meg, og det gikk mye lettere enn jeg hadde trodd på forhånd, for jeg er ikke så glad i å prate. Likevel pratet jeg med meg selv mens jeg ventet. Jeg sa; Skjerp deg Tove, han er jo “bare ” en frøyværing. Han har også vært sjenert en gang, selv om han har vært norgesmester i kappgang, og nå er han forresten programleder på TV, og reiser verden rundt, så det er håp for alle.

Tenk på det, du. 

 

Det hadde vært noe annet om det var Snåsamannen jeg skulle møtt, for han hadde sikkert lest meg som ei åpen bok.

Han vil jeg møte!

 

Jeg fortalte villig vekk, og det gjorde jeg fordi jeg tror at det kan hjelpe andre. Jeg tror at både Kong Salomo og Jørgen Hattemaker har de samme tankene, den dagen det virkelig røyner på. 

Jeg tror at åpenhet og kommunikasjon er nøkkelen til så mye. Hvorfor skjønte jeg ikke det før? Hvorfor våget jeg aldri? Det er ikke sånn at jeg aldri har våget noe, altså, for jeg har da ikke bare sittet på jenterommet og pimpet likør i smug, men likevel.

Likevel er det mye lettere å være utadvendt enn innadvendt, for jeg har prøvd begge deler. Det ene var medfødt, tror jeg, og det andre måtte jeg lære.

Til og med navlestrengen hadde jeg surret noen ganger rundt halsen. De fikk meg ikke ut den vanlige veien, så det startet allerede ved fødselen. Kanskje det er derfor jeg trives så godt om høsten, når det er lunt og mørkt.

Det er det sikkert.

Jeg nektet å komme ut av magen til mamma, jeg nektet å spille en av hovedrollene i Kardemomme by, og jeg nektet noen ganger å lese høyt på skolen. Jeg som elsker å lese, men det er inni meg, ikke høytlesing, som alle kan høre. Tenk om jeg begynner å stotre midt i setningen, og det gjorde jeg selvfølgelig.

Det kalles selvoppfyllende profeti.

Jeg trodde så sterkt på det at det skjedde. De siste tre årene har jeg brukt på å lære meg å forstå at jeg kan bruke denne lærdommen til noe nyttig. Jeg forteller meg selv at jeg er bra nok, og nekter selvfølgelig å tro det. Så sier jeg det en gang til, og en gang til, og en gang til, og det var da et forferdelig mas på den dama!

Alle vet at Rom ikke ble bygd på èn dag.

Det blir som å bygge stein for stein. DET kan jeg, og DET vil jeg, og det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert. Pippi-power er den største og sterkeste supermakt i verden, for endringen må jo starte hos meg selv.

Det hjelper ikke hva andre sier eller gjør, eller vil at jeg skal si og gjøre. Det er jeg selv som må gjøre jobben, for det er en jobb. Det har vært steinhard jobbing i tre år, godt hjulpet av skrivinga.

En av mine store drømmer på skrivefronten er å skrive det ultimate dikt på nynorsk. Dere er vel enige med meg om at song er finere enn sang? Og at eg er finere enn jeg?

Nå er det sikkert mange som rister på hodet, fordi de hater nynorsk. Jeg vet ikke om jeg skjønner formålet med å ha to skriftspråk i skolen jeg heller, men jeg synes at ordene i et dikt klinger bedre på sidemål,

om eg ikkje hugsar så alt for mykje feil.

Og det gjer eg ikkje.

Berre hør:

 

Din veg

Ingen har varda den vegen

du skal gå

ut i det ukjende,

ut i det blå.

 

Dette er din veg.

Berre du

skal gå han. Og det er

uråd å snu.

 

Og ikkje vardar du vegen,

du hell.

Og vinden stryk ut ditt far

i aude fjell.

– Olav H Hauge –

 

PS Selvfølgelig hentet jeg tanta mi.