Augusthjerte

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Slutten er vakrest

hvisker svaberget og

løfter den brune kroppen

din litt nærmere solen

vakrest er slutten og

august presangen til

den med hjerte

for sirisser

rognebær og

solnedganger

 

– Arne Ruste –

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg leste nettopp om ei som snart skal dø. Hennes siste ønske er at vi avvikler begrepet ” tapte kampen mot kreft”. Jeg er så enig, selv om jeg aldri har hatt kreft selv. Jeg liker ikke ordlyden.

Det er meningsløst å si noe sånt.

Hvilken kamp?

Jo, man kjemper og håper og sloss, men man taper ikke. Skal du ha dårlig samvittighet over å ha blitt syk, og så taper du attpåtil? Sånne begrep gir rom for både skyldfølelse, sorg  og sinne.

Begrepet gir ikke mening.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg elsker høsten, og for meg så er høsten en ny start. 1. august er mye bedre enn 1. januar. Jeg er fullstendig enig med Brit Vie, som også har sin egen blogg. Den heter Brits små puslerier. Jeg leste nettopp at hun ser på 1. august som en ny begynnelse.

Jeg anbefaler dere å lese hennes ord.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tilbake til det med å tape. Du kan tape i Ludo, eller når du spiller Monopol, men ikke mot kreft. Den er ikke en motstander,  og iallefall ikke en verdig en. Noen typer er veldig agressive. Flaks og uflaks, nye behandlingsmetoder eller medisin som ikke hjelper; det er sånne ting som avgjør. 

Men du gir ikke tapt.

Jeg vil være med å støtte henne som lever sine siste dager. Jeg vil heie på henne, fordi hun bruker sin stemme til å fortelle oss noe viktig. Hun skriver også at hun har planlagt sin egen begravelse, men det fineste av alt, sånne ord som blir sagt i en begravelse, dem har hun allerede fått høre av sine nære og kjære.

Mens hun lever.

Hun ber oss om å leve.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det kan vi lære noe av, for på den måten blir vi vinnere alle sammen, selv om det er trist at noen dør. Vi kan fortelle hverandre det vi har lyst til å si, før det er for seint.

 

Nærhet
– av Stein Mehren

Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din.
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død

Vi kan bytte blikk
og kjærtegn, veksle ord
og krefter mellom oss.
Men du er ikke meg
og jeg er ikke deg

Derfor kan vi finne frem
til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
en liten stund i tiden.

 

 

Etter fire dager i fjellet, var jeg overlykkelig over å se havet igjen. Vi kjørte Atlanterhavsveien i solnedgang, og det var vakkert.

Sånne øyeblikk som får plass i den fineste minneboka.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ettersom august er en ny start, så syklet vi til Titran og spiste vafler i dag. Det ble 6,4 mil på sykkelsetet, og turen var ikke like kortreist som med bil.

Langt i fra.

Men vaflene smakte bedre, og lufta var renere. Regnskura kom som bestilt, så fikk jeg avkjølt motoren. Jeg tenkte på det jeg leste i dag tidlig, mens jeg syklet, og la litt ekstra merke til lukter og lyder og utsikt. Det er det som er så fint med å oppleve verden fra sykkelsetet, selv om jeg ikke tenkte så edle tanker på hjemturen. Da hadde jeg nok med å holde motet opp, for det er ikke alltid en fordel å kjenne til hver sving, og hver eneste dolp i asfalten.

Det verket i lår og legger –  jeg hadde visst tatt meg vann over hodet – men det går over.

Det er ikke dødelig, jeg bare kjenner litt ekstra godt at jeg lever. Takk og pris at jeg lever, forresten, for enkelte kjører som idioter.

 

PS  Alo-ha betyr kjærlighet og omtanke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1 kommentar

Siste innlegg