Hun er havet

 

 

Hun glitrer i gull og hun bader i slv.

Jeg vasser, jeg synker jeg legger p svm.

Og hva som finnes der nede p bunn,

av skipbrudd og gull det vet bare hun

 

Klippen i havet mitt eneste hp, 

der blgene bryter og knuser min bt.

S trekk deg tilbake om uvret gr.

for havet er frihet og hjertet forstr

 

- CC Cowboys -

 

Det er deilig fylle 50 r! 30 var grusomt og 40 var greit, men 50 derimot. 50 er ret for innsikt, erfaring og takknemlighet, fordi jeg er ett r eldre enn i fjor, og mer levende enn noen gang.

Derav takknemligheten; over at tilfeldighetenes knyttneve ikke har sltt meg midt i ansiktet., for den har heller strket meg mildt p kinnet. Jeg har ikke sluppet unna stein i skoene ( jeg klikker av smstein i skoene ) eller omveiene langs den veien som er min, men skoene kan jeg ta av, og snu dem opp ned, snn at problemet plasseres der det hrer hjemme, og omveiene?

Omveiene har lrt meg mye, forsinkelsene ogs.

Til og med sidesporet.

50 er egentlig det fineste stedet jeg har vrt, s jeg tror jeg blir her en stund. Jeg har sett mange fine landskap underveis, men disse fargene har jeg ikke sett fr. Jeg har alltid sett dem, men aldri s klart som n.

Jeg har aldri levd s modig og sterkt som det jeg gjr n. Den ene steinen ( som befant seg i skoa ) kastet jeg nemlig i havet. Egentlig flintret jeg den i sinne, men hva skjer nr du kaster en stein i havet?

Den lager ringer.

Tusen takk til alle som har sendt meg meldinger med fine ord, p bursdagen min, for ord er ogs ringer i vann. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker gjennom bloggen min, og jeg prater gjerne med dem som jeg mter, med visse unntak.

Det finnes alltid unntak.

Jeg har dager der jeg slenger p meg usynlighetskappen, men det skjer ikke s ofte. Fr bar jeg den hele tiden, mens jeg sparket smstein etter veien, snn at jeg slapp  mte andres blikk.

Jeg elsker den gode samtalen, men helst ikke mellom butikkreolene. Helst over en kopp kaffe, eller med et glass vin. Og aller helst nr kjemien stemmer. Kanskje jeg har traumer etter at jeg bodde i Levanger? Der var det nemlig en fremmed som hanket tak i meg, og blholdt. Han nektet slippe taket fr jeg hadde sagt Hei! 

 

 

Det irriterer meg fortsatt at jeg mtte gi etter, for jeg er egentlig fryktelig sta. Etter den dagen mtte jeg ham overalt, og srlig mellom reolene i butikken. 

Det samme skjedde hver eneste gang, og det ble alltid hjemmeseier.

HEI!!

Takk til alle om jeg kjenner, og har blitt kjent med, bortsett fra han der. Dere gir meg luft under vingene, og mot til sveve. Dere oppmuntrer, dere gir meg ros, og dere forteller meg hvor skapet skal st. srlig nr jeg har beslutningsvegring.

Det har jeg ganske ofte, men ikke s ofte som fr.

Dere unner meg medgang, og dere sttter meg i motgang. Dere henger med p drmmene som er vestafor virkeligheten, og dere passer p at jeg har beina godt plantet p bakken. 

Det klarer jeg forresten selv, beholde bakkekontakten, selv om jeg svever innimellom. I gr satt de hvitkledde som perler p en snor, og ventet p meg og gulrotkaka. De hadde pyntet bord, og de hadde pyntet kontoret til jeg kom p jobb. De sang bursdagssangen mens de danset rundt bordet, fremdeles som perler p en snor.

Vi har et unikt arbeidsmilj, og jeg ler s jeg griner av denne gjengen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits