Nå har jeg slutta!

 

Sjekk DET fornøyde blikket.

 

Nå er jeg pillefri, bortsett fra JuicePlus sine vitaminpiller, som består av frukt, bær og grønnsaker. Nå tar jeg 5 om dagen i pilleform, og spiser pølse og potetmos fem dager i uka i tillegg :-) .Jeg vet ikke om det er vitaminene som har gjort det enklere for meg å trappe ned på Zoloft ( potetmosen og grillpølsa er det ikke ), men det gikk iallefall kjempefint på andre forsøk.

Nå har jeg slutta!

Og jeg er i fin form. Jeg føler meg kvikk og opplagt, og mindre trøtt og sliten. Jeg tenker sunne og gode tanker, måtte det bare vare. 

Fallhøyden er stor når jeg forteller det til hele verden, men jeg velger åpenhet. Jeg har mange ganger valgt å ikke dele, og forstår dem som ikke ønsker å gjøre det, men de gangene noen våger, vil og klarer å dele, så er det til stor hjelp, iallefall for meg.

Derfor deler jeg; for min egen del, for det gjør godt for helsa, og for at andre kanskje kan få det lettere. Terskelen for åpenhet blir litt lavere, og det liker jeg veldig godt,

Selvfølgelig kommer jeg til å være lei meg, frustrert, sint og irritabel innimellom, men hvem er ikke det? Det skyldes ikke medisiner eller mangel på medisiner uansett. Og det andre, det som gjorde at jeg begynte med Zoloft, det håper jeg at jeg har lagt bak meg.

Tvangstankene, dysmorfofobien, depresjonen og alt det andre. Hvem kom først, høna eller egget?

Nå står jeg ved roret selv, og nåde det skvalpesskjæret, eller toppen av isfjellet, for den saks skyld,  som kommer i veien for båten min. Det kan vel hende, men ettersom jeg har tatt båtførerprøven så bør jeg vite hvor de er på kartet. De er godt merket, og synlige for dem som vil se, og for dem som lytter til kroppen sine signaler.

Jeg vil,ikke kjenne det smellet flere ganger, som flerret opp både kropp og sinn. Jeg lærte masse av det, og glemmer det aldri, men det er bedre for meg å sette nesa mot nord, altså oppover. Jeg gleder meg sånn til neste sommer, for da SKAL jeg nordover igjen.

Jeg lengter tilbake.

Jeg lengter tilbake til midnattssol, og til mektige fjell som stuper ned i havet, eller er det kanskje omvendt?

Stiger de opp av havet?

 

 

Dette diktet har hjulpet meg mye:

 

Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente,
blide og rørende trekk.
Går her en liten pike
fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?

Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.

- Inger Hagerup -

 

 

3 kommentarer

julietalivstil

24.10.2017 kl.20:18

fint innlegg☻ ha en fin kveld:)

sisselgu

25.10.2017 kl.00:51

Fint innlegg du skriver bra og din blogg er verdt å lese :)

Ha en fin uke og ei god natts søvn .

Kommer ett innlegg på min blogg snart med tittel naken og sårbar der en du kjenner er fotograf bak bilde jeg bruker :)

Bjørg

25.10.2017 kl.11:29

Så flott! Min erfaring (gjennom andre) er at tabletter av ymse slag kan gjøre vondt verre. Jeg skjønner at medisin mange ganger er nødvendig, men det løser ikke alt, og ofte har det så mange bivirkninger at man kommer inn i en vond sirkel med enda flere piller. Håper du fortsetter det på det gode sporet du er på nå. Og JA, det er "normalt" å ha tunge dager. Det har de fleste av oss (også jeg) innimellom :-)

Skriv en ny kommentar

hits