Kjære Gud jeg har det godt

 

 

 

Tilgi meg, for jeg stjal et bilde.

 

 

Kjære Gud jeg har det godt,
takk for alt som jeg har fått
Du er god, du holder av meg,
kjære Gud gå aldri fra meg
Pass på liten og på stor
Gud bevare far og mor
og alle barn på jord

 

Heldigvis har jeg blitt mer spontan med årene. Det betyr at i går satt jeg i sofaen hjemme, med pledd og strikketøy, og noen timer senere satt jeg og holdt en Mausundværing i hånda mens vi sang ” Kjære Gud jeg har det godt.”

Det var kostelig, og verd hele turen, samtidig som det ga en merkelig fellesskapsfølelse.

Det var førjulskonsert i Måøy kapell, og jeg hadde tenkt at jeg kanskje ville dit. Det kokte bort i kålen, helt til det blinket mot meg på skjermen at Turid ville gi bort to billetter i julegave, fordi hun ikke hadde mulighet til å dra utover selv.

Jeg tok det som et tegn.

Den ferga vi burde tatt hadde allerede gått, så vi kom joggende opp bakken i siste liten. Hva gjør vel det når man er på Mausund, for øverst i bakken sto det en trivelig kar og ventet på oss. Ham visste at det kom to forvillede sjeler som ville inn i varmen.

Tusen takk!

Før konserten var det julelunch i idrettshuset, og akkurat det har jeg tenkt å få med meg neste år. Du kjøper nemlig billett som inkluderer både mat og konsert. 

Det viste seg at de allerede var i full gang inne i kapellet, ikke med konserten, men de hadde tjyvstarta, for presten hadde så mye på hjertet. Høydepunktet for meg denne kvelden ble O`Helga natt, for da løftet taket seg. Dessuten er jeg litt svak for kraftige mannsstemmer.

O store Gud, med Børge Pedersen, Gabriellas sång, med Therese Ulvan, Det begynner å bli et liv, med Berit Hassel.

Disse tre gikk rett i hjertet på alle mulige måter, spesielt den siste.

Presten krydret konserten med saftige historier, for å si det sånn, og jeg tenker at det er sånne kloke og artige mennesker som greier å samle alle typer mennesker.

Han kjente nok sitt publikum denne kvelden.

En salig blanding av humor og høgtid, for vi behøver ikke tordentaler. Som han sa, så er det dialog som er viktig. Være raus og by på seg selv, pluss at det er viktig å være glad i seg selv for å kunne være glad i andre.

Etterpå satt vi tett i tett på venterommet, de hadde til og med satt på varme der, mens vi ventet på Vetlefjord. Den båten er visst ikke alltid til å lite på, men i kveld var den i rute.Farsken! at jeg ikke våget og be om et bilde sammen med presten, jeg som har blitt så impulsiv, ifølge meg selv.

Nå hadde jeg virkelig sjansen.

GURI, så fint det var å møte deg igjen. Jeg kjente igjen latteren og dama med en gang. Jeg savner tida i Levanger ganske ofte, for vi bodde i verdens beste kollektiv. Vi skulle ogå ha tatt et bilde sammen, for dette ble et minne for livet.

Nei, jeg har ikke glemt den. Nordnorsk julesalme, framført av Therese Ulvan. Den fineste julesalmen jeg kjenner.

Neste år fyller vi ferga og møter mannsterke ( kvinner er også sterke ) selv om det blir trangt om saligheta. Mausundværinger er et gjestfritt folkeslag, så det tror jeg ikke blir et problem.

Jeg fikk til og med hjelp til å ta på jakken etter konserten. Det kaller jeg gentlemanstakter, selv om det sikkert er noen her ute også, som mangler både takt og tone. Sånn er det overalt, men som Therese sa;

Hvis alle i dette rommet kan gjøre en god ting for andre, så blir verden et bedre sted. Kanskje blir det fred i verden, til og med.

Store tanker, men gode gjerninger sprer seg som ringer i vann.

Da hun beskrev tankene rundt Nordnorsk julesalme fikk jeg tårer i øynene. Hun snakker så fint. Da tenker jeg alltid på besteforeldre og folk før oss, som har tråkket opp løypa, og satt varige spor. Jeg følger ikke alltid den løypa de har merket, da, men det er noe trygt og godt over å vite at de har gått foran meg.

Vi tråkker feil, og vi går av og til omveier. Vi ramler, og vi reiser oss opp igjen. Noen ganger danser vi lett på tå, og det finnes sinna-spor etter oss. Det finnes alene-spor, og vi går veien sammen-spor. Når det er advent og jul blir alle slags følelser dobbelt så sterke, iallefall hos meg. Det er både slitsomt og godt, og når det koker i hodet så varmer jeg meg et krus med rødvinsgløgg, og tenker: Kjære Gud jeg har det godt.

Disse fire klarte å skape et lyspunkt i mørketida, med ramsalte Mausundvær som ramme.

Neste år skal jeg be om en selfie med Thormod Prest, for han er lett å komme i snakk med. Er det lov å si at man digger en prest, og at man har sansen for mausundværinger? Jeg liker rause prester, som tar tro og tanker, eller tvil og undring, med seg inn på venterommet, inn på bussen, inn  i kirka eller inn i kapellet. 

AMEN

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Så fint innlegg, det skal jeg vise til stefaren Min, presten og jeg syns sannelig vi må.få fiksa ett bilde av dere to sammen😀 han holder julegudstjeneste i Sletta kirke på Frøya på julaften😀 god jul Havets datter😀 hilsen Indias datter.blogg.no om du vil inn å se😀

    2. Tusen takk 🙂 Så koselig svar å få. Jeg skal inn å se på bloggen din, og jeg ønsker meg et bilde 😀 Jeg skal jobbe på julaften, så jeg går dessverre glipp av julegudstjenesten.

Siste innlegg