Angsten

 

 

 

 

JEG VANT, JEG VANT!

Det går en tone gjennom livet,
for dagen er et pust i sivet,
det kom ei klo som heter angst,
og lille meg ble dagens fangst.

Jeg snakker IKKE om panikk,
for jeg har lært meg en taktikk,
jeg trekker pusten ned til tærne,
og gjemmer hjertet under klærne.

Panikk, det har jeg aldri hatt,
men hjertet hamret som besatt,
den ( =angsten ) dirret underlig før den forsvant,
og det var jaggu jeg som vant.

Når beina blir litt som gele,
og kroppen ikke henger med,
da skal jeg si deg hva jeg gjør,
da gjør jeg alt jeg ikke tør
(- eller bør ).

Det er den fineste metode,
å møte alt med løftet hode,
for det er jeg som går i ringen,
å knuse meg, det klarer ingen.

Jeg lærer stadig nye kunster,
som gjør at angsten min fordunster,
jeg legger aldri på et lokk,
men sier heller: nok er nok!

Her skal du få litt åpenhet,
for det er best at alle vet,
da mister du all verdens makt,
da vinner jeg, så det er sagt.

1 kommentar

Siste innlegg