Hjertegod og alltid nær venninne,

havfrue, men også helstøpt kvinne,

hjertet ditt det banker varmt for andre,

ingenting av det vil jeg forandre.

 

Du må alltid være som du er,

pratsom,vakker, morsom, varm og nær,

du er god, det æ`kke til å tru,

ingen, ingen andre er som du.

 

 

Bursdagen den feiret vi på Skagan, 

etterpå fikk jeg så vondt i magan,

hvorfor kan jeg ikke la det være,

for jeg vet…. jeg tåler ikke pære.

 

Milla ville heller ikke ha,

for hun bare gliste bredt og sa:

Led meg heller inn i fristelse,

server meg en nystekt seifilet,

 

 

Etter turen ——> sjøbad og Prosecco,

etterfulgt av hvitvin, bare vi to,

herregud, jeg lover, det var kaldt!

både iskald sjø og korka smalt.

 

Ser dere, det mangler symmetri?

versene er ulik, sånn som vi,

ordene de havner litt på snei,

men vi passer sammen, hun og jeg.

 

 

Si meg, er jeg grepet av mani,

hver gang jeg har noe jeg skal si?

Ordene blir omformet til dikt,

jeg kan ikke ha det sånn på sikt.

 

Jeg må holde opp å lage rim,

de klistrer seg til hjernen min som lim,

er det rart at jeg er ør i knollen…

tenk om jeg til slutt blir pling i bollen?

 

 

Mellom linjene har mye skjedd,

for i kveld så har vi grått og ledd,

FOR en dag, ja, den ble jamen fin,

denne bursdagen er bare, bare din.

 

Du fortjener hvert et lite vers,

det er fint å møtes sånn på tvers,

du skal vite, jeg er glad i deg,

tenk at du vil være venn med meg.

 

 

Og et lite under har visst hendt,

Milla hun har sittet litt på vent,

endelig så er du akseptert,

det er snakk om ekte kjærlighet.

 

Milla liker ikke hvem som helst,

men i dag så tror jeg hun ble frelst.

for hun fant en ny å kalle venn,

kjære, skal vi møtes snart igjen?