Ute av drift

 

 

Herregud, som jeg trives sammen med denne dama, enten vi er på jobb eller om vi skulle falle for fristelsen til å dele ei flaske vin.

Skravla går uansett, og latteren sitter løst.

Eller vi behøver ikke å si noe, for vi er hverandres tankelesere.

Hun er rett og slett kul, og hun har bidratt til at jeg selv har blitt friere – og ørlitegranne løsere i snippen.

Men jeg er fremdelse tilkneppet på enkelte områder.

Når jeg er ute av drift så sender jeg bare ei melding til driftsavdelingen, for Mona ( pluss noen til ) jobber der. De flikker og pusser på sjela mi når den får seg en trøkk. Når jeg er ute å kjøre så setter de meg på plass, og skrur fast den skruen som er løs.

Jeg har ikke tall på hvor mange overtidstimer hun har, men det er mange.

 

 

Likevel så gliser hun med hele seg, men det kan godt hende at hun skjærer tenner når jeg ikke ser henne, for hun er jo bare et menneske.

Et tålmodig menneske, i alle fall når det gjelder å ta vare på venninna si.

Hva skulle jeg ha gjort uten sånne som henne?

Hva skulle hun ha gjort uten meg?

 

 

Når dagen e slitsom og allting e trått,

så tyde du blikket, du kjenne mæ godt,

du veit ka æ tenke og ka æ behøve,

ferr da sei du: Tove, børst av dæ støvet!

 

Ta på dæ jakken og kom heim te mæ,

her står det vin klar å vente på dæ,

kom ska vi snakk litt og flister ilag,

den finaste dagen e dagen i dag.

 

 

Den skruen i hauet som ofte e løs,

den ska æ skru ått ferr alltid din snøs,

og om det sler feil og den løsne igjen,

da e du velkommen tebake min venn.

 

Omtrent sånn ville hun ha sagt det om hun hadde skrevet dette diktet selv. Jeg kjenner henne nemlig veldig godt. Og jeg kan føye til at omsorgen går begge veier, selv om det bare er ei av oss som har behov for skrujern.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg