SVALEN OG JEG
Jeg fins i flere farger for jeg er et høstens barn
og når en svale letter er det ikke jeg som tar`n,
for svalen skal få fly omkring så fritt som bare det
og jeg skal ikke røre den for jeg skal bare se.
Den sveiper over hodet mitt med vakker presisjon,
som alle andre pip-pip`er så har den sin misjon,
den bringer bud om sommeren som kommer etter vår
og kvitrer lett og trillende: Du høster det du sår.
Hun finnes ikke blyg men viser tvert om alltid kløft,
for svalen den er vågal den og synes sånt er tøft,
hvor tar hun dette motet fra sånn helt uten sjenanse
du svale lille, skal vi to gå inn en allianse?
Hvis lille meg kan låne deg en farge eller to
så kan vel du ta jobben med å få meg til å tro,
at jeg er ven og vakker både med og uten klær
du hvisker linnt tilbake: Bare se på meg og lær.