( Bildet har jeg tatt fra VG, men i jula har man jo lov til å ta fra de rike og gi til de som har litt mindre )
Det er flere Maria`er som har hatt stor betydning i menneskers liv, og i verdenshistorien, men det finnes ei Maria jeg er spesielt glad i.
Maria Mena.
Det er fordi ordene hennes gir en umiddelbar gjenklang, akkurat som når juleklokkene klinger over by og land. Hennes ord treffer mellomgulvet mitt, der alle følelsene mine ligger, og blir værende der, som et trygt og lite fuglerede som jeg kan hvile i.
I den siste utgaven av KK leste jeg en reportasje som var nær og varm og dønn ærlig. Det er jo sånn hun er, og det er derfor jeg trykker henne til mitt bryst. Hun er åpen og ærlig om angst, om spiseforstyrrelser, om forhold som går opp i røyk, om livets stjernestunder ( for dem er det mange av ) og om selvtillit som kan være skjør som en spurv.
Bra man har sitt eget lite fuglerede da, som både angst og stjernestunder kan hvile i en stund.
Noe annet jeg kjenner meg igjen i er det hun sier om skriveprosesser. Hun forteller at det å skrive er en måte å fange følelsene på for å kunne få oversikt over eget liv. Og når du velger å dele, og responsen blir en sirkel av berørte mennesker så vil du skrive mer, og være enda mer åpen og ærlig neste gang.
Det blir fine tekster av sånt, som lever sitt eget liv herifra til evigheten.
Det blir ikke jul uten.
I dont know what my future holds
or who Ill choose to love me
but I can tell you where Im from
and who loved me to life.
—-
I wanna go home for Christmas
Let me go home this year
I wanna go home for Christmas
Let me go home this year
– Maria M –
For meg er hun et vakkert, rufsete, skjørt og sterkt forbilde, som eier rommet hun kommer inn i – til og med når de skyhøye beina ikke finner feste – til og med når hun er Bambi på isen. Hun har en utstråling som rekker helt fram.
Henne har jeg lyst til å møte en vakker dag.
