Varig verdi

 

 

Snart skal den første av to puljer i hjemmetjenesten reise til Savalen. Andre pulje reiser i mars måned. Vi har verdens beste jobb, og vi møter verdens fineste mennesker, hver eneste dag.

Hvert eneste møte er unikt.

Det hender av og til at vi mottar pengegaver. Disse pengegavene har vi fått i etterkant, og de har ingen betydning for hvordan vi yter pleie eller gir omsorg.

Ikke er vi kjøpt og betalt, og ikke er det smøring. Det er jeg så glad for, for vårt fokus er hvert enkelt menneske. Vi har valgt, og vi har fått lov til, å bruke dem på en felles tur, som jeg vet vil styrke både samhold og arbeidsglede.

 Om du er Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker, det bryr jeg meg ingenting om. Om vi får noe eller ikke, det har ingen betydning, selv om det selvfølgelig betyr mye, i den forstand at vi er takknemlige og stolte over å bli satt pris på. Misforstå meg rett! Vi har ikke lov til å ta i mot noen ting, egentlig, annet enn sånt som folk velger å gi etterpå, i all offentlighet. 

Jeg har gjort noen unntak, så unnskyld. 

Da jeg var student, og jobbet i hjemmetjenesten på Frosta, så var det ei dame på 100 år som heklet en duk til studenten, fordi vi ble så glad i hverandre. Selvfølgelig tok jeg i mot.

Ei anna dame ga meg et par hjemmestrikkede tøfler, fordi det var snøstorm ute, og fordi hun mente at jeg var for lettkledd i et sånt Herrens til vær.

Det var godt ment, og jeg sa ja takk.

Jeg har også deltatt på pinsevennmøte, på en fredagskveld ( av alle ting ) hjemme hos ei dame, uten å notere det som overtid. Jeg ropte til og med Halleluja! av glede. Jeg, som nærmest er lydløs. Jeg ble revet med av den elektriske stemningen i heimen, om dere skjønner.

Det er sånt som skjer.

Det ble mye dameprat nå, men jeg har da spist dessert ved brødfjøla til en mann, også. Jeg har fortalt det før. Han dro ut fjøla og slengte en serviett oppå. Jeg fikk fruktcoctail i stettglass, dynket i fløte som egentlig gikk ut for mange dager siden. Det er et kostelig minne, som ikke kan måles i penger.

Alle disse opplevelsene kaller jeg frynsegoder av varig verdi.

 

Vårt fokus er at alle skal få best mulig hjelp i heimen. Selvfølgelig skal de det. Det skulle bare mangle. Å motta hjelp fra oss er en tjeneste som ingen betaler for, heldigvis, for sånn skal det være, men så er det disse gavene, da.

Vi er så takknemlige for det vi har fått, og med all mulig respekt for dem vi har fått dem av, så skal vi nå på tur. Vi lover å forvalte det vi har fått på en fin og respektfull måte. Det er nedfelt noen statutter for hvordan de skal benyttes, så derfor har de ligget på vent en stund, men jeg er av den klare oppfatning at dette er av varig verdi.

Varig verdi er nemlig et viktig punkt. Hva vil det si?

Å ta vare på de ansatte er varig verdi. Jeg vil heller ha samvær med kollegaer, enn en ny stol til kontoret. Jeg vil ha det, også, men av et annet budsjett. Man budsjetterer ikke med sånne gaver. Vi står ofte midt oppe i andre sine livskriser, og opplever sterke møter med brukere og pårørende. Vi deler sorg og glede, og yter omsorg til den som behøver det. Vi strekker oss langt for å ivareta mennesker, og vi gjør det med glede, selv om det noen ganger koster ganske mye.

Ikke i kroner og øre, selv om det sikkert gjør det, også, men av krefter og energi, av tid og av tålmod. Men jeg er aldri i tvil; det gir mer enn det koster.

Det er så givende at jeg nesten ikke finner ord, men det gjør heldigvis Alf Prøysen.

 

 

Når Dronningen av Saba gjør Salomo visitt,
je ser a Lea lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.
 
Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl Kong Salomo, og han blir kanskje den,
som står og svarver hatter ut i hattemakergrend.
 
Sola skin på meg, så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille.

 

 

Det er helt riktig at tankespinnet kommer om natta, når stillheten senker seg. Da spinner tankene mine rundt alt det som jeg er så heldig å få oppleve. Jeg får ta del i det næreste av det nære, med all mulig respekt. Ved sengekanten og i hjertet.

Tusen takk.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg