Ytterst i havet der vil æ bo

sammen med feska og fuggel,

hit lengte sjela og her finn æ ro

her trives ittj nips eller juggel.

Øya e ekte og havet gir svar

svaberget ligg der og friste,

kom mæ i møte når du e klar

æ e din vænn te det siste.

Havet det glitre og blinke te mæ

kom hit med alt du vil sei,

æ ska for alltid pass på dæ æ

løkta mi vise dæ vei.

Tvile du på kårr hænn du ska ro

lætt auan på løkta få kvil,

ho gir dæ kjærlighet, håp og tro

da e det ailler nå tvil.

Frøya må bare oppleves 🙂