Skaperverk

 

Ved første øyekast så ser det ut som om vi to stemte på samme parti under årets kommunevalg, fordi vi matcher i tøyet og tenker likt om mye, men det gjorde vi altså ikke.

Det påvirker ikke vennskapet i det hele tatt, for vi diskuterer aldri politikk.

Når vi treffes på brygga så tar vi et hvileskjær fra både politikk, vindkraftutbygging, jobb og det meste annet.

Hva står igjen da?

Da gjenstår strikketøyet, snakketøyet, sjøbadet, vinen og betroelsene.

 

 

Disse flotte plaggene har Anette designet og strikket, og jeg fikk det ene. Hun er et unikum, for hun tryller fram det ene vakre mesterstykket etter det andre – så lett som ingenting kan det virke som. Fargen er perfekt, for vi har begge bursdag i september.

Vi elsker så klart høsten 🙂

 

Kanskje det er litt som å skrive. Hos meg løper fingrene over tastaturet i vill fart, for at jeg skal rekke å skrive ned tankene før jeg mister grepet om dem.

Det blir som med maskene i strikketøyet hennes sikkert.

Vi skaper noe på hver vår måte, og så har vi det viktigste av alt, nemlig vennskapet.

 

 

 

 

 

 

 

Blåtimen

 

Vi har vidt forskjellige uttrykksformer, og leseren betrakter med SITT blikk og opplever med SITT sinn, så dette blir spennende.

Jeg har sommerfugler i magen.

Jeg har en favoritt blant mine egne, og det er Blåtimebønn. Det er fordi den er tilegnet mine besteforeldre. Ellers så synes jeg at Goggen hadde et vidunderlig svar da jeg sa at jeg ikke klarte å finne en favoritt blant de andre sine tekster og bilder. Han sa at tekstene og bildene på en måte er barna våre, det er noe vi selv har skapt, så hvordan velge en favoritt når man tenker sånn?

Det er umulig, for alle er selvfølgelig like kjære. Der fikk jeg noe å tenke på.

Vår grafiske designer Stine har satt det hele sammen, hun er en slags dirigent, så boka har blitt en symfoni av bilder, ord og blåtoner.

Kul og fargerik dame.

Dette bildet er delt i sosiale media før, så jeg tar sjansen på å dele det uten å spørre henne om tillatelse. Jeg får heller be om tilgivelse.

 

 

Vidar har skrevet bøker før, blant annet trilogien om Folket i Spåhålet, som danner grunnlaget for Oda-spelet.

Nydelig forestilling.

 

 

 

Astri er allerede en anerkjent kunstner, og har egentlig fortjent et eget blogginnlegg, for hun skapt så mye fint. Klikk dere inn på Astri Reppe Kystkunst A/S og se selv.

 

 

 

Goggen og jeg derimot, vi er hobbyskribenter, og det er heller ikke å forakte. Vi skriver om alt som ramler ned i hodet på oss, og deler det med resten av verden, eller med hverandre.

Nå stjeler jeg bilder i vilden sky, men de går til en god sak.

 

 

 

Boka kommer for salg i løpet av oktober, og vi håper at så mange som mulig kan hvile litt i denne blåtimen. Her er tekster til å le av, og til å gråte over. Mellom permene, og mellom linjene, er det plass til både forventning, glede, sorg og savn – alle disse følelsene som hører livet til.

Og selvfølgelig førjulsstemning.

 

 

Boka er proppfull av den spesielle blåfargen som bare finnes ved kysten.

Løp og kjøp, når den tid kommer 🙂