I dag fikk jeg bekreftet det jeg alltid har visst, nemlig at kompetanse er mer enn karakterer på et vitnemål. Kompetanse er mer enn formell kompetanse, for det handler om personlighet og om personlig egnethet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er fint å ha bevis på at man har fullført en utdannelse, men det beste beviset får man i møte med andre mennesker

Jeg ser det i blikket, om jeg har truffet blink eller ikke.

Jeg har hatt mattelærere som ikke har klart å lære meg en dritt, selv om de er glupe som få, eller fy, og har tellekanter på innleveringbøkene. Derfor fikk vi ikke lov til å ha skrivebøker med ringperm, for da ble bunken skjeiv. Den beste mattelæreren jeg noen gang har hatt, han hadde sine egne problemer å stri med, men han hadde ingen problemer med å lære meg matte.

Den fineste sykepleieren jeg noen gang har møtt, hun eier ikke videreutdanning men har det beste kliniske blikket i verden. Hun eier en omsorgsevne og har så mye opparbeidet kunnskap at hun kan slå hvem som helst med i støvlene. Den verste sykepleieren jeg noen gang har møtt, derimot, var operasjonssykepleieren som kjeftet meg huden full da jeg ved en feiltagelse tok hennes grønne tresko, som jeg ikke visste var hennes. Jeg var nemlig helt grønn, og skulle ut i observasjonspraksis i det aller høyeste. Hele dama oste arroganse.

Grønnskolling – tenkte jeg inni meg.

Etterpå tenkte jeg at hennes pasienter, de kunne være sjeleglade for at de var neddopet før hun kom inn i rommet.

Jeg har møtt leger som er høye på pæra, og glemmer aldri gynekologen som “tvang” meg til å gå tilbake til undersøkelsesrommet for å rulle ut nytt papir på benken. Jeg prioriterte nemlig å følge den skrøplige og stivbeinte dama tilbake til rommet sitt, dum som jeg var, og tenkte at DET ( noe så enkelt som å rulle ut litt papir),  det kan til og med DU klare – din oppblåste blære.

Jeg tenkte det bare inni meg, og det var nesten så jeg sprakk, men ettersom sykepleierstudenter var aller nederst på rangstigen på den avdelingen så valgte jeg heller å skjære tenner.

Det har jeg angret mye på i ettertid, at jeg ikke fortalte ham hvor David kjøpte ølet.

Jeg har stor tro på det kliniske blikk, og på personlig egnethet, for jeg ser det i hverdagen min hver eneste dag. Det kan oppsummeres i all sin enkelhet, for dette er ett av versene i en nydelig sang, som heter Hjertetru:

DU, DU SÅ AT Æ TRENGT Å FORSTÅ

EN SOM VA DER OG TOK VARE PÅ MÆ,

SOM VIRKELIG SÅ MÆ

DU, INGEN Å INGEN MEN DU

GJENNOM SKYA OG HIMMEL OG SOLA SOM SNUR

 VA DU DEN SOM GA HJERTET TRU.

Jeg har ingen biologiske søstre, men du og du så mange fine søstre jeg har.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ordet er fritt som ei yndig linerle

og som ei blankpolert undervannsperle,

ordet kan skyte spurv med kanon

eller virvle meg rundt i en mektig tyfon.

Mykt som et lappeteppe til trøst

og som en prangende himmelrik høst,

jeg samler på gleder og trer dem på tråd

et perlekjede av ord har jeg nå.

Lykka er høstblad som virvler omkring

og ber meg så pent om å slippe den inn,

snirklende røtter som livnærer stammen

livstreet bringer ordene sammen.

Heldigvis har jeg langs veien jeg gikk

tatt vare på alle perler jeg fikk,

om livsveien bringer meg enda mer lykke

så har jeg nok plass på mitt kjærlighetssmykke.

Før så våget jeg ikke å skrive ordene mine i diktform for det ble så nakent på et vis. Færre ord, og ingen å gjemme seg bak. De føles mer sårbare og  ubeskyttet, men samtidig vågale og sterke.

Kanskje det handler om at jeg har blitt sterkere selv. Kanskje det handler om at røttene har festet seg grundig, og ikke er til å rikke. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, for noen ganger tenker jeg at jeg hadde hatt godt av å bli røsket opp med rota.

Jeg hadde sikkert hatt innmari godt av å bli tatt av vinden, men jeg tror vinden må opp i orkan styrke før det blir snakk om en eventuell rotvelt.

På andre områder er jeg skjelvende som et aspeløv. I dag er jeg det, men visste dere at et løv som farer med vinden er vanskelig å fange? 

Jeg har prøvd, men noen ganger ser jeg ikke skogen for bare trær.

Alle som har eid et perlekjede vet at tråden kan ryke når som helst. Perlene triller bortover parketten, og noen av dem er borte for alltid selv om de fortsatt befinner seg i rommet.  Andre blir liggende rett foran beina mine, og noen dukker plustelig opp – kanskje etter flere år.

Jeg elsker symbolikk, og ser på livet på denne måten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

URØRT

Æ elske fuglevinga og fyr,
men det e ittj DET det betyr,
at putte du vingespenn på ein stamme
så ska det liksom værra det samme.

Høye herrer, æ skjønn ittj kåffer
at øya vårres mått bli et offer,
men æ ane det no, ha forstått det læng
det handle ganske enkelt om pæng.

Pæng som ska gjørra oss rik på ka?
ka e vi uten naturen da?
hav og himmel og lyng og hei
fra mæ så bli det et rungende NEI!!

At folk som aldri ha satt sine bein
i Frøyahauan ska bygg den her vei`n,
og plasser vindmølla hist og her
kjære Gud, æ håp ittj det skjer.

Folkevalgte, æ har ein ide
kanskje dokker vil bli med på det,
å gå ein tur i Guds frie natur
kanskje det gjær te at ail sammen snur?

Ferr det e så vakkert at tåran sprætt
æ elske øya mi rett og slætt,
kan ittj di sjå det med auan min
og lætt Frøya få værra urørt og fin?

Æ bli så lei mæ og trist og ferrbainna
det må da gå an å finn på nå ainna,
det kan da umulig værra ferr seint
no ha æ iallfall sagt det æ meint.

SVALESTJERT

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg fins i flere farger for jeg er et høstens barn

og når en svale letter er det ikke jeg som tar`n,

for svalen skal få fly omkring så fritt som bare det

og jeg skal ikke røre den for jeg skal bare se.

Den sveiper over hodet mitt med vakker presisjon

som alle andre pip-pip`er så har den sin misjon,

den bringer bud om sommeren som kommer etter vår

og kvitrer lett og trillende: Du høster det du sår.

Hun finnes ikke blyg men viser tvert om alltid kløft

for svalen den er modig den og synes sånt er tøft,

hvor tar hun dette motet fra sånn helt uten sjenanse

du svale lille, skal vi to gå inn en allianse?

Hvis lille meg kan låne deg en farge eller to

så kan vel du ta jobben med å få meg til å tro,

at jeg er ven og vakker både med og uten klær

du hvisker linnt tilbake: Bare se på meg og lær.

Nå skal jeg visst på tro og ære lære deg å fly

og kanskje vil det føles som om du blir født på ny,

for jeg har tenkt å sette fuglevinger på deg tvert

og baktil skal jeg feste på en vågal svalestjert.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

SVALEN OG JEG

Jeg fins i flere farger for jeg er et høstens barn

og når en svale letter er det ikke jeg som tar`n,

for svalen skal få fly omkring så fritt som bare det

og jeg skal ikke røre den for jeg skal bare se.

Den sveiper over hodet mitt med vakker presisjon,

som alle andre pip-pip`er så har den sin misjon,

den bringer bud om sommeren som kommer etter vår

og kvitrer lett og trillende: Du høster det du sår.

Hun finnes ikke blyg men viser tvert om alltid kløft,

for svalen den er vågal den og synes sånt er tøft,

hvor tar hun dette motet fra sånn helt uten sjenanse

du svale lille, skal vi to gå inn en allianse?

Hvis lille meg kan låne deg en farge eller to

så kan vel du ta jobben med å få meg til å tro,

at jeg er ven og vakker både med og uten klær

du hvisker linnt tilbake: Bare se på meg og lær.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

HÅP

Bølga som duve og bryt mot et land,
havet som viske ut ordan i sand,
føtter som vandre og sætt igjen spor,
avtrykk som knytte himmel te jord.

Håpet e frøet som bringe oss sammen,
ordet e gnisten som tenne den flammen,
stemmen fra hjertet lar sæ ittj tvinge,
tankan flyg lett som en sommerfuglvinge.

Følelsan e som bladverk på grein,
et beskyttende lag som vise dæ vei`n,
nakent og sårbart når det bli høst,
men:
snart våkne ein vår med nyskudd og trøst.

I går hadde jeg en fin samtale med ei som jeg nylig har blitt kjent med. Hun sa at noe av det hun likte best med det som jeg skriver, er at selv om jeg berører nedstemthet og melankoli så skinner sola likevel – plutselig og uventet. Det er alltid et håp i teksten.

Og i livet.

Hvis jeg slenger fiskesnøret over ripa så er det jo alltid et håp om å få napp. Selv om jeg har mine stunder med grubling, nedstemthet og diverse så betyr jo ikke det at jeg nødvendigvis har en diagnose. Jeg vedder på at livet svinger for alle og enhver, selv om sola skinner konstant på sosiale medier.

Selv om vi lengter etter sol og varme så orker vi ikke evig sokskinn. Det må en og annen regndråpe til hvis noe skal vokse og gro. Dessuten er det veldig godt å krype opp i sofaen med strikketøyet når regnet pisker mot ruta. Eller jeg kan ta på varme klær og gå en lang tur mens regnet og vinden pisker mot ansiktet.

Jeg velger strategi ut i fra sinnsstemning.

Når ordene ramler ned i hodet og blir til et dikt, og kanskje etterhvert ei vise, så merker jeg at det blir best om jeg skriver på dialekt. Da blir det mer nært og stedbundet, for jeg elsker jo øya mi og havet som omringer den. Og fyret da, Sletringen fyr, mitt favorittsted i verden.

Der ute blir jeg bare en liten prikk, eller et komma, på kartet. Et lite, men betydningsfullt merke, for både komma og punktum har sin plass i historien.

På barneskolen lærte vi nemlig ei regle som har brent seg fast:

– Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

– Heng ham ikke, vent til jeg kommer.

Der kan dere se – de er dødsviktige.

hvis jeg kunne klatre på en himmel klar og blå, ville jeg finne meg en venn å skinne på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Lillebjørn Nilsen –

Vi behøver medmennesker i hverdagen; venner som alltid er der selv om de er langt unna. Venner som er tilstede når det røyner på og butter i mot. Sånne som er ubetinget glad i deg på grunn av og til tross for.

Hjertevenner med andre ord.

Eller perlevenner – et perlekjede av fine mennesker som omringer deg.

Ekte naturperler er sjeldne og kostbare. De formes av tiden, og endres av livet. De er ikke kopier eller etterligninger, men finslipes av havet som omgir dem. De sover trygt i muslingen, og var i begynnelsen bare et sandkorn. Et bittelite sandkorn som ikke visste at det en vakker dag skulle stå skulder ved skulder.

Jeg har tredd disse dyrebare perlene på ei snor etterhvert som jeg har funnet dem. Noen har jeg lett etter, mens andre har funnet veien selv.

Side ved side, uten de store ord, for det behøves ikke. De bare ER der, akkurat som sandkornet på havets bunn. 

Medmenneske er et fint ord. Det er et menneske som står sammen med meg, som går sammen med meg, som gir meg motstand, som noen ganger er dypt uenig, men som likevel respekterer mitt liv og mine valg.

PERLEFRØKEN

Perlefrøken, perledatter

havets bunn er full av skatter,

perlesøster, perlemor

tett i tett på silkesnor.

Perlekjede, perleport

livet rommer smått og stort,

perleminne, perlevenn

se, jeg fant ei ny igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et lite anfall av forventning:

SMÅHJERTA

På greina i treet glitre ei kul
i gjenskinn fra treet ferr no e det jul,
ei natt e snart over ferr store og små
på julafta`s mårran ska dæm få sjå,
at treet e pynta te høgtid og fæst
det står der og vente på nyvåkna gjæst.

Nattdrakthjerta som dirre så spent
små kroppa som nesten ittj klare å vent,
på alt som lyse og glitre og skin
sjå grana som står der så pynta og fin,
ho ha tatt på sæ sin fineste drakt
og der under treet e julgavan lagt.

Ei høgtid som handle om håp og om tru
om kjærlighet og ei sol som ska snu,
om lys som ska slukkes når det bli natt
og ei sol som ska skin på kvar liten skatt,
ferr lys som vi skape i mørkaste tia
det tar dæm med sæ i småhjertan sia.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Et rom i hjertet

Det fins ei dør i huset
og den er alltid låst,
ei lita rødmalt dør
som stenger ute frost.

Det fins et rom i hjertet
der ingen slipper inn,
et lite hjertekammer
som verner kropp og sinn.

Det fins en modig krigerske
som vokter livet sitt,
et lite hjerteslag
for det her er bare mitt.

Det fins et sårbart menneske
hvis hjerte banker hett,
ei lita tapper jente
jeg tror hun vil bli sett.

Det fins ei voksen jente
som går og undres støtt,
et lita rødmalt dør
som kanskje står på gløtt.

Det fins et lite hjerterom
det er visst her hun bor,
en trofast hjertevenn
og hun er hjertets mor.

Noen ganger føler jeg meg som en krigerske – som kriger mot seg selv. Jeg er på en måte både venn og fiende. Jeg lytter ikke til kroppens signaler, og stopper ikke opp, selv om hele stolpen er rødglødende. Jeg kjører på, samme hvilken farge jeg ser. Jeg fornekter og ignorerer helt til jeg går på en smell.

At jeg aldri kan lære.

Jeg har forresten lært mye de siste årene 🙂

Jeg har lært at jeg er ambivalent, usikker og vinglete. I tillegg har jeg lært meg å være selvstendig og stolt. Jeg har blitt så mye modigere i det siste at jeg nesten ikke finner ord for å beskrive forvandlingen.

Applaus for den lille forskjellen.