PENNESTRØK
Noen ganger er verden
blank og blå
og lydløs,
ei stripe av salte
vannperler.
Et enkelt pennestrøk
som hviskes ut
etter meg,
så ingen vet at jeg har
vært der.
Et speilbilde som
lever opp ned
under ripa,
og mykt følger mine
åretak.
Et varmt hjerte med
stø hvilepuls
innenfor,
som hvisker om
hverdagslykke.
Tankene blir klare
som vannet
under meg,
og gir meg bud om
hjertefred.
Iallefall for en stund, og så lenge det varer. Det er forresten skummelt å skrive dikt.
7 kommentarer
fint skrevet <3
så fint dikt
ha en fin kveld <3
Tusen takk <3
Så nydelig
Og jeg tror at diktene blir så vare og gode fordi ordene kommer fra hjertet
Fortsett å skriv

Så vakkert!
Nydelig, fortsett å skrive dikt <3
Tusen takk skal dere ha <3 <3