HYSS

Hyss sier havet
Hyss sier den lille bølgen ved stranden, hyss
ikke så voldsomme, ikke
så stolte ikke
så bemerkelsesverdige.
Hyss
sier bølgekammene som
flokker seg om forbergene
strandbrenningene. Hyss
sier de til menneskene
det er vår jord
vår evighet.

– Rolf Jacobsen –

 

Det er også en evighet siden jeg var syk. Det føles som en evighet. Jeg har da kjent det en stund, at jeg har vært litt i ulage. I dag er hodet tett og nesen klør, og jeg er merkelig tom for energi.

Utladet.

Selv om hodet er tett, så er det ikke tomt. Det koster meg ingenting å skrive litt, for tankene flyter fritt, som vanlig. Selv med bomullshode så faller det meg lett å skrive, fordi det hjelper på formen. Jeg kan ligge under pleddet og gjøre ingenting annet enn å skrive det av meg.

Innerst inne så er jeg sterk nå. Jeg er ganske så fornøyd med at jeg mange ganger har klart å bruke denne styrken til å reise meg. Jeg er ikke bare sterk, for jeg er også stolt av akkurat den egenskapen. Det er noe som heter at stille vann har dypest grunn, så det bor mer i meg enn dere aner.

Mer enn jeg selv ante, også.

 

 

Det er ganske stor aldersforskjell mellom meg og Kine. Det er mange andre forskjeller, også. Likevel så blomstrer vi ved hverandres side, selv om hun sjokkerer meg av og til. Kine er litt mer frittalende enn henne med korset rundt halsen. Selv om korset er et tilfeldig valg. Jeg kjøpte det fordi det er et tøft smykke. Og fordi jeg er mye tøffere enn jeg var før. Det tør jeg påstå.

 

Det er både kollegaer og venner, dette. Flott og fargerik gjeng. Frittgående høns som byr på seg selv. Noen ganger kakler de værre enn høns, til og med.

Og diskuterer høylytt hvilke haner som er mest attraktive. Selv om de fleste har sin egen hane hjemme. Det er lov å ha en mening om andre haner. Hvilke som er pjuskete i pelsen, hvilke som bruser mest med fjærene, og hvem som kan være verd å satse på for den som ingen hane har.

Vi ler av hverandre, og vi ler av oss selv. Jeg hater egentlig selskapsleker, men når jeg er sammen med disse, så smitter lekenheten. Det vil si, jeg har ikke et valg.

 

 

 

Jeg er i stadig endring, akkurat som resten av verden. Det er nesten sånn at jeg ikke henger med på alt som skjer.  Men jeg liker det sånn.

Nå.

Før likte jeg ikke forandringer i det hele tatt. Jeg torde iallfall ikke gjøre forandringer.

 Ingen vet hvor haren hopper, og ingen kjenner dagen før solen har gått ned.  Da er det viktig å følge sin egen vei. Stå for sine valg. Være litt crazy, og ta seg selv litt mindre høytidelig. Det siste er vanskelig. Jeg blir nok aldri særlig løssluppen.

Jeg kan jo ikke forandre på alt.

I Sverige bruker de ordet hyss for å beskrive fantestreker. Emil gjorde mange hyss, og havnet like mange ganger i snekkerbua. Han benyttet tiden sin der til å skape noe, og med å pønske ut nye hyss. Den tankegangen liker jeg.

Han lot seg aldri stoppe. Og han hadde et hjerte av gull. Han hadde en bestevenn som han snakket med om alt. Den eneste forskjellen mellom dem var alderen, og det brydde ingen av dem seg om.

TA VARE

på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit ? det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte ? nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute ? jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene ? HEI HEI! Ta nå
vare på hverandre.

– Jan Erik Vold –