EX ON THE BEACH

 

EX ON THE BEACH

Hvem er den mannen? - sjekk den dama!
oppgjr p kammerset, kjrleik og drama, 
ex uten klr, og sex med fem,
ex on the beach - men hvem l med hvem?

Den var svidt inni, den touchet et hull,
kalle det sex er meningslst tull,
det gikk jo s fort, som slippe en fis,
jeg gir blaffen i om du har TV-bevis.

Heldig er vi som fr dette p CV`n,
alkohol og stripping og femkant p TV`n,
det er mange driiiiitkule jobber som frister,
har vi forresten en sex-minister?

En som kan f alle tabuer fjerna,
eller ei som kan prate samliv med Erna,
gi henne tips til hun reiser hjem,
s Sindre kan f litt mer enn en klem.

Herregud, vi er jo s glupe!!!
med oss s vil ingen seertall stupe,
vi briljerer med ordspill og kloke ord,
s vi hrer hjemme ved Erna sitt bord.

Eller.......kanskje........

Ex on the beach, vi ble jo s frista, 
er dette den siste spiker`n i kista?
rir vi mot hullet i tlt eller trav?
ender vi opp med stemple p NAV?

She

 

 

 

 

Det var ei gang ei lita jente som satt og kldde p et myggstikk. Hun klorte seg til blods, men var tvers gjennom sorgls. Flaks at det ikke var ei flue som beit, for hun var livredd for fluer og andre flyvende vesener. rna kunne jo komme for ta henne med seg opp p ei fjellhylle, for det hadde hun lest et sted, at snt var mulig. 

Pluss at hun var redd for hyder.

Hun var et lykkelig, men engstelig barn. Hun mtte telle p en viss mte, eller si visse ord, for opprettholde stabilitet i tilvrelsen. Hvis hun ikke gjorde det s kunne det skje noe skummelt. Hun var mrkredd, s etter at hun hadde vrt p stripa og spionert p mopedgutta ( da hun var 15 ), og skulle hjem igjen, s gikk hun rolig hjemover de frste tjue skrittene. Deretter lp hun i panikk, med angsten i hlene.

S var det speilbildet da, og selvflelsen - og riset bak speilet. Hun var sin egen verste fiende. Hun ble det etter en sleivkommentar fra noen andre, sagt uten vonde hensikter, men de ordene satte seg fast, og ble der. Hun s ting som ingen andre s.

Si meg, hvordan kunne de unng se det?

Hvordan er det mulig ha en lykkelig barndom og ungdom med s mange rare tanker i hodet? Jo, fordi at ingen er BARE lykkelig, og alle m g veien sjl.

Hun gikk p videregende, og ble plutselig livredd for lese hyt. Ordene stokket seg, men det var ingen som lo, for hun hadde fine venner - og de forsto.

Da hun flyttet fra ya s vknet savnet etter havet med en gang. Hun reiste hjem hver eneste helg, og midt i uka trstespiste hun is med nonstop p, for gjre bylivet litt mindre trist. Hun gikk p KVT, Kristen Videregende Skole, og flte seg utenfor. Hun som trodde at kristenfolket var s inkluderende, jomen sa jeg smr!

Ikke der, og ikke da, i alle fall. Ikke DET ret.

Hun ville bli sykepleier trodde hun, vet hun n, og flyttet til Levanger. Der fant hun 12 fremmede som ville det samme, og alle flyttet inn i samme hus. Et lykkelig, kaotisk kollektiv, og alle gikk i samlet flokk til frste skoledag, og til frste mte med resten av klassen.

Men s traff hun igjen prestasjonsangsten, som hadde ftt hvile en stund. Den materialiserte seg i overspising og spying. Ikke for bli slank, men for f en slags kontroll p i det minste NOE.

Hun syklet som en gal, uten gir, hver dag, og uansett vr.

Det lste seg til slutt, for hun er sta og sterk. Hun brukte pgangsmotet til lege sin egen kropp og sitt eget sinn.

Hun er sykepleier. 

Hun har hatt tilbakefall av bde det ene og det andre, men hun tror at det har gjort henne mer beredt til mte andre. Hun dmmer ikke, eller fordmmer, andre - eller deres valg. Hun vger pst at hun har et pent sinn, til og med s pent at noen av de nrmeste himler med ynene. M du vre s inkluderende og naiv og forstelsesfull og pen?

M du applaudere kvinnelige prester eller homoparader? M du forske forst hvorfor Jeppe drikker? 

Nei, hun klarer ikke alltid leve opp til sine egne forventninger, og sine egne krav til hvordan hun br vre, hvordan hun br kle seg og te seg, og hva hun skal mene eller si hyt. Forventningspress og prestasjosangst ligger farlig nr hverandre, med kun en armlengdes avstand.

Men:

- hydeskrekken er beseiret

- hun finnes ikke mrkredd

- rna er favorittfugl nr 1

- hun sykler for kjenne mkkalukta, og for f vind i hret

- hun hater telle

- kan ikke huske ha vrt redd for fluer

- hva var det egentlig hun s i speilet fr, annet enn seg selv?

- hun taler i forsamlinger uten stotre

- hun tar ordet

- og er skribent i lokalavisa

- men prestasjonsangsten er der fortsatt - like under huden

 

Det er sant som de sier - hun ville ikke ha vrt noe av det foruten.

Eventyr pleier ende godt.

 

 

" She may be the face I can't forget
a trace of pleasure or regret
may be my treasure or
the price I have to pay.
She may be the song that summer sings
may be the chill that autumn brings
may be a hundred different things
within the measure of a day.


She may be the beauty or the beast
may be the famine or the feast
may turn each day into a
Heaven or a hell.
She may be the mirror of my dream
a smile reflected in a stream
she may not be what she may seem
inside her shell. "

 

 

 

 

Fra skjemt til alvor - et siste stikk

 

N skal Action-Frank f vre i fred, men jeg glemte et vers:

 

En 79-kroners kvast? - nei NO m du ro ned,

ho e myttji meir verdt, din partner Tone,

du burde sagt unnskyld og lagt d flat,

men i stedet s vart du tabloid-mat.

 

 

Jeg har holdt p i hele dag....med motivere meg til vaske rundt kjkkenet. N har dagen gtt, og jeg er ikke halvferdig.

Jeg vet nok hvorfor.

Kjkkenet er husets hjerte, og selv om jeg er halvhjertet nr jeg en sjelden gang kokkelerer, s er hjertet mitt fullt av minner, og av gode framtidsutsikter.

Jeg ser med egne yne at jeg s trist ut p dette bildet, som er tatt for noen r siden. Kjkkenet var akkurat ferdig, og vi var nesten ferdig med hverandre. Jeg synes fortsatt at det er fryktelig trist. Det er ikke et nederlag, for det var aldri en konkurranse som noen skulle vinne eller tape, men jeg er av den typen som dveler ved flelser, og som gjemmer p saker og ting, selv om jeg er verdensmester i kaste det jeg ikke har bruk for.

Men et forhold er aldri bruk og kast, og det holdt i 20 fine r. 

20 r som jeg aldri ville ha vrt foruten. 

 

ynene er sjelens speil, derfor gjemmer meg ofte bak solbriller. Nr jeg ikke har solbrilene p s ser jeg verden med andre yne, og gjennom progressive brilleglass. Jeg skjeler p ett ye, og n har det tilkommet et slr av noe annet, s derfor ser jeg drlig i tillegg, og ikke bare dobbelt.

N har jeg skjenket i et glass vin, for jeg har fri i morgen. I morgen er jeg fri til vaske ferdig kjkkenet, for jeg ble alldeles ikke ferdig i dag. Jeg, som alltid svinger meg rundt og fr gjort det jeg skal, gjerne fr frokost. N har pipa ftt en annen lt, og den er falsk.

Sist jeg hadde innlegg i lokalavisa s oppdaget jeg en orddeling som jeg ikke hadde laget selv. Da var jeg p trden tildlig sndag morgen, og kommanderte redaktren til rette det opp - FR han spiste frokost. Han etterkom nsket mitt.

Der har du meg.

Der hadde du meg, for n er jeg ikke snn. Hender og ftter er som bly, og det er ike vinen sin skyld. Det ligger en historie gjemt p kjkkenet, og den historien gjr meg hudls. Derfor nler jeg med fylle vann i btta. Det fles som om jeg skurer bort minnene, samtidig som jeg fler meg litt fortapt. 

Jeg bde vil og ikke vil.

 

Jeg ser framover, og jeg har det fint. Jeg har en ny kjreste som brer meg p hendene, om jeg slipper ham til da. Det er ikke alltid jeg gjr det. Jeg er et avstandsmenneske. Jeg liker vre sammen med andre, men noen ganger m jeg vre alene. Snn har jeg alltid vrt, og jeg vet ikke hvorfor.

Jeg er s merkelig sammensatt, for jeg er liksom en salig blanding av skjemt og alvor.

Noen ganger har jeg for mye flelser, mens andre ganger er jeg livredd for at jeg ikke skal vre i stand til virkelig FLE noe som helst. Jeg kan sitte i en begravelse uten og felle en eneste tre, mens jeg kan bli p grten for ingenting.

Hvordan skal andre bli klok p meg, nr jeg tydeligvis har en skrue ls?

For ei dame!!

Se hun blomstrer,og har litt mer kjtt p beina enn for ca fem r siden.

 

 

Nrast er du nr du er borte.
Noko blir borte nr du er nr.
Dette kallar eg kjrleik
eg veit ikkje kva det er.

Tor Jonsson

ACTION-FRANK

 

( Bildet har jeg rappet fra VG, for jeg elsker vre frekk )

 

ACTION-FRANK

No ha ftt nok av rvball og skank,
og Boratdrakten hass Action-Frank,
litjkar`n hass den ha godt med plass,
men dansen? - nei, den gikk rett i dass.

Kroppen hass va s flott og stram,
han vist oss ka som va att og fram,
men kle s naken - O store Gud!
han bryt iallfall det fjerde bud.

TV2 dm ha snudd i saken,
og ga herr Lke et klaps p baken.
ut med Lke og inn med Sand,
ltt oss f sj ein rettelig mainn.

Han Aune har bde bukse og trus`,
og snakke s varmt om jordbrmus.
han prise kvinnfolkan opp i sky,
mens Frank, han gir m lst te spy.

Fins ittj ein mainn som kler Borat-trikot,
ittj eingang Jan Thomas, det tvile p,
men han har ein fordel som gjr at han seire,
ferr "fggel`n" e str, som ska legga i reiret.

Havfruene

 

Hjertegod og alltid nr venninne,

havfrue, men ogs helstpt kvinne,

hjertet ditt det banker varmt for andre,

ingenting av det vil jeg forandre.

 

Du m alltid vre som du er,

pratsom,vakker, morsom, varm og nr,

du er god, det `kke til tru,

ingen, ingen andre er som du.

 

 

Bursdagen den feiret vi p Skagan, 

etterp fikk jeg s vondt i magan,

hvorfor kan jeg ikke la det vre,

for jeg vet.... jeg tler ikke pre.

 

Milla ville heller ikke ha,

for hun bare gliste bredt og sa:

Led meg heller inn i fristelse,

server meg en nystekt seifilet,

 

 

Etter turen ------> sjbad og Prosecco,

etterfulgt av hvitvin, bare vi to,

herregud, jeg lover, det var kaldt!

bde iskald sj og korka smalt.

 

Ser dere, det mangler symmetri?

versene er ulik, snn som vi,

ordene de havner litt p snei,

men vi passer sammen, hun og jeg.

 

 

Si meg, er jeg grepet av mani,

hver gang jeg har noe jeg skal si?

Ordene blir omformet til dikt,

jeg kan ikke ha det snn p sikt.

 

Jeg m holde opp lage rim,

de klistrer seg til hjernen min som lim,

er det rart at jeg er r i knollen...

tenk om jeg til slutt blir pling i bollen?

 

 

Mellom linjene har mye skjedd,

for i kveld s har vi grtt og ledd,

FOR en dag, ja, den ble jamen fin,

denne bursdagen er bare, bare din.

 

Du fortjener hvert et lite vers,

det er fint mtes snn p tvers,

du skal vite, jeg er glad i deg,

tenk at du vil vre venn med meg.

 

 

Og et lite under har visst hendt,

Milla hun har sittet litt p vent,

endelig s er du akseptert,

det er snakk om ekte kjrlighet.

 

Milla liker ikke hvem som helst,

men i dag s tror jeg hun ble frelst.

for hun fant en ny kalle venn,

kjre, skal vi mtes snart igjen?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Quiz og gebiss, and the winner is.

 

Hvor tok gebisset veien?

Vi venter i spenning p nedslaget, og nedslagsfeltet var stort, for plutselig hadde vi tennene i tapetet.

I og med at dette er et offisielt arrangement s tar jeg sjansen p dele noen bilder fra et herlig opplegg.

Ste damer forresten :-)

 

I dag fly det gebiss veggimellom, bokstavelig talt, for Livsglede For Eldre p Fya, i samarbeid med Frya Motorsportsenter, arrangerte ylekene 2018. Men det var ikke et tannlst arrangement, for opplegget gikk knirkefritt av stabelen. Det var en og annen hofte som knirket, men gamlingene stablet p beina en innsats som det str respekt av.

Det samme gjelder arrangrene. Jeg har stor respekt for den innsatsen de legger ned for f til dette. Det er lett melde seg som ledsager nr det meste er klart p forhnd, s de fortjener gullmedalje alle som en, som en av de eldre herrene ogs bemerket.

De legger sjela si i skape LIVSGLEDE FOR ELDRE.

Mitt bidrag var et lite dikt under pningsseremonien, pluss at jeg fikk ansvaret for gebissene. Jeg vil bare nevne at i mine rer er gamling en hedersbetegnelse, s jeg hper at ingen blir fornrmet.

 

Om det regne s my at det nesten bli flom,
ka har det sei? - det e bre kom,
te Fryahallen, det e der det skjer,
det e fine forhold og trt inni der.

Sei m, har du rd te miss,
at gamlingan flire og kaste gebiss?
Pssst!! - det e ein ting m rp,
dm stille topptrent te rullatorlp.

Dm stille te start med nykvssa dkk,
og glise rtt, men gebisset e vkk,
teinner`n va laus og datt ut i farta,
bli du med og stille te start da?

LIVSGLEDE kalles det, heilt te du dr,
dm ha vorri ut ein vinterdag fr,
at oldisan spurte frst inn te ml,
det m bde onga og ungdomma tl.

Men vent litt, kss ska f te kast,
nr gebiss e avlegs og teinner`n sett fast?
har ittj rullator, men e sporty kvinne,
og stille te start: M DEN BESTE VINNE!

 

Det var bde quiz og gebiss, pluss balanse- og presisjonsvelser over en lav sko. Etterp serverte kjkkengjengen laks og potetsalat, pluss plser med brd. Det var plse jeg sto i k for f tak i, men jeg snakket meg bort, og dermed fikk jeg laks p fatet fr jeg rakk si kake.

Vi fikk kaffe og kaker til ettermiddagskaffen, for de hadde tenkt p alt, og selvflgelig premie til alle. Alle deltagerne fikk diplom og pokal, selv om det ble kret en verdig vinner. Som ei dame i ttirene sa: N fr jeg pokal for frste gang i mitt liv! Det var jamen meg p tide. En annen skulle hjem og bygge seg et pokalskap, s han har tydeligvis tenkt leve lenge, snn at han kan delta flere ganger.

Det er bare legge seg i hardtrening, for hittervringene stakk av med bde frste- og andreplassen.

Snn kan vi ikke ha det.

 

Andreplassen ( snakk om balansekunst1 ):

 

 

og frsteplassen ( Snakk om balansekunst 2 ):

 

 

Jeg er imponert, og jeg digger hittervringer nr jeg tenker meg om.

 

Her er det oppvarming p gang, og den vinner vi garantert, for ingen gjr det bedre enn Lisa.

 

 

Jeg glemte ta bilder selv, men heldigvis var bde lokalavisa HitraFrya ( akkurat i dag passer det at Hitra str frst, men ikke ellers ) og Frya.no tilstede, pluss at noen av ledsagerne knipset de fremmtte.

Mtte den beste vinne, s lenge det er en fryvring :-) Neida, det mener jeg ikke, for dette er et bra tiltak som skaper fellesskap og samhold. Neste r er det Hitra sin tur.

Vi stiller selvflgelig lag.

Og jeg har deadline fr lokalavisene, s her fikk dere siste nytt. Beklager at jeg avslrte vinneren.

Jeg sier bare: Frst til mlla!

 

 

 

 

Lnn i himmelen?

 

 

 

Vi har til stadighet lrlinger hos oss, takk og pris! Ikke s ofte sykepleierstudenter, muligens fordi det er for avsides. Muligens ogs fordi de tror at det ikke skjer spennende ting p Frya, men der tar de feil.

Grundig feil.

Det er et uttrykk som heter ta ting p strak arm, og det er snn vi jobber. Vi kan mye om noe, og litt om alt. Jeg har skrevet om det fr, men det ligger mitt hjerte s nr at jeg gjr det igjen.

Jeg kunne gjerne stillt meg opp med megafon - p torget - og kauket hyt om hvor fint vi har det. Jeg skulle ropt til meg alle som kjenner sin beskelsestid, og rekruttert dem til omsorgsyrket. 

Vi bor i Norges laksehovedstad, og naturlig nok er det gode tider for havbruksnringa, og gode tider for lrlingene som velger bltt. De fortjener hver ei krone, men det gjr vre lrlinger ogs, nr jeg tenker meg om. Hvis vi sammenligner lrlingelnna for disse to, s gr omsorgsarbeideren med dundrende underskudd i forhold.

Men hun, for vi nsker oss flere han(n)er - det er for f menn i denne delen av nringa, fr kanskje sin lnn i himmelen.

Inntil videre s lever vi godt p den lnna vi har, og vi lever enda bedre p frynsegodene vre. Da mener jeg ikke den obligatoriske julestjerna fra kommunen, absolutt ikke bleieprvene fra Tena Lady, eller kulepenna fra Boots Apotek, men jeg mener selvsagt alt det andre som gir livet mening.

Sm gyldne yeblikk, betroelser fra under dyna, det siste stykket med bltkake som har sttt uten lokk i kjleskapet i over ei uke, for det skulle JEG f.

Tusen takk, men jeg har akkurat spist.....

Jeg hadde ikke hjerte til si nei selvflgelig, s jeg smuglet kakestykket inn i en serviett, og puttet det i lomma. Et annet sted ligger det s mange druer i grfta at jeg sikkert kunne ha tappet en kasse vin.

Det at noen kaller meg rosenkropp eller engel, mens en annen, lettere sammenbitt,  sier at jeg ikke skjnner bra, og den tredje da, som synes det er s lenge siden sist at hun var sikker p at jeg hadde gtt av med pensjon - det er da jeg fr lnn for "strevet".

Da har jeg til smr p brdskiva, og vel s det.

Da lever jeg godt.

 

Eksempel p gode kollegaer:

 

 

Jeg er glad i dem alle, nei langt i fra, men noen ganger s kryper et menneske inn i hjertet mitt. Snn er det vre menneske, vi fler det vi fler, men jeg er alltid profesjonell. Noen liker mora, mens andre liker datra, og den samme omsorgen skal alle f.

Det skulle bare mangle.

I denne omgangen ble det ikke snn at jeg begynte p videreutdanning i palliasjon, kanskje jeg angrer litt p at jeg takket nei, men det kommer nye tog og nye muligheter. Jeg er i ferd med modnes, og det er p tide for n er det hst. Jeg skal ikke g av med pensjon riktig enda, s jeg har trua.

Det som gjr det hele s bra, er samarbeidet. Det er en lek vre sykepleier og kreftressurs nr vi spiller p lag. Alle mine kollegaer er driftige folk, som kaster seg rundt, og som ser muligheter i stedet for begrensninger. Lederne er p vr side, legene spiller p lag med oss, hjelpemiddelkoordinatoren, ergoterapeuten, fysioterapeuten, insitiusjonskjkkenet, hjemmehjelpa, regional kreftkoordinator ( Liv got er en pdriver som vi ikke vil miste for alt i verden, selv om stillinga hennes er i fare - hun har en stor del av ren for at jeg gjr det jeg gjr ), poliklinikk, sykehusavdelinger, studentene, lrlingene, ja hele hurven er unike. 

Eksempel p lagspill:

 

 

Jeg hper inderlig at den regionale koordinatorstillinga fr best i en eller annen form, for hun er med og gjr grstein om til gull.

 

 

Jeg bobler over av gode ord om mine samarbeidspartnere, og det m da vel vre lov? Det er helt p sin plass, for vi m bli flinkere til gi hverandre ros. 

Poenget med dette innlegget er reklamere for yrket mitt, snn at vi fr lrlinger og studenter i fleng. Jeg kan anbefale denne sektoren p det varmeste.

 

Jeg sier som Wenche  Foss:

Jeg blir p jorden s lenge det er bruk for meg. Og kanskje fr jeg en rolle der oppe.

 

 

 

 

 

 

#verdensdagenforselvmordsforebygging

 

 

Tallene er skyhye, mye hyere enn Romsdalseggen, men ingen er bare et tall, for vi tilhrer flokken. rsakene er mange, og det skjer i alle samfunnslag. Noen ganger undres vi - hvordan kunne hun ta livet sitt, hun som var s livsglad og frisk? Hun som alltid var der for andre. Hvordan kunne han gjre det, han som var en del av en stabil og trygg kjernefamilie? Han som var s ressurssterk og vellykket.

Det skjer, og hvordan kan vi la det skje?

Det er mye vi ikke rr over, og ingen har gitt oss signaler om at noe er riv ruskende galt. Vi sitter igjen med tusen sprsml og ingen svar. Kanskje med en enorm skyldflelse, for burde jeg visst? Kunne jeg ha gjort noe annerledes? Fikk jeg et rlite tegn - et tegn som jeg overs?

Det er det som m vre s vondt i snne situasjoner. Skyldflelsen, uten at det er din skyld. Fortvilelsen, fordi det allerede er for sent. Sinne, fordi du fler deg sveket. Hvorfor forlot du oss?

Hva kunne jeg gjort annerledes?

Selvmord er ofte forbundet med skam, og noe som skal ties ihjel, men da blir det bare vondere, tror jeg.

 

Nils Arne Eggen sa det s klokt:

Livet er heldigvis slik at hvis det alltid er lyst, s kan vi ikke se stjernene.

 

Likevel er det vondt tenke p at mange velger denne siste utveien, for det m da vre siste utvei, etter at alt annet er prvd. Eller? Mange synes det er feigt, men jeg tror ikke at det handler om feighet. Jeg tror de tenker at det blir en lettelse, og de tenker kanskje at verden er et bedre sted uten dem. Kanskje de fler seg som en belastning. Kanskje de har en gigantisk kjrlighetssorg som overskygger alt annet. Kanskje de blir mobbet, eller utsatt for overgrep, natt og dag. N som vi har sosiale media s har du ingen mulighet til  slippe unna srende ord, heller ikke nr du skal sove. Kanskje det er flere ting du ikke unnslipper nr nattemrket senker seg. 

 

Odd Nerdrum har sagt: Selvmordet - lettelsen over vre kvitt seg selv. 

 

Hvis du er ddssliten av leve med deg selv, hvordan skal da andre orke ha deg i livet sitt? Er det snn de tenker?

Jeg har s mange sprsml.

Mange har demoner i hodet, som forteller dem at de er ingenting verd. Hvordan skal du finne livsglede nr du til stadighet blir matet med lgn? 

For INGEN er verdilse.

Ingen skal f deg til tro at du ikke har verdi som menneske.

Alle har ansvar for sitt eget liv, men vi er en del av noe strre, og det betyr at vi har et samfunnsansvar. Vi har et politisk ansvar, og et ansvar p nasjonalt og internasjonalt niv. Selvmordsstatistikken er hy som en skyskraper, a touch of heaven, og da har ingen regnet med antall selvmordsforsk

Jeg tror at til og med himmelen grter sine modige trer.

Jeg digger Else Kss Furuseth. Hennes forestilling KONDOLERER er knallgod. Den er srgelig morsom, for hun mestrer balansekunsten til fulle. Hun har mistet bde mamma og bror, og hun setter fokus p dette temaet p en vidunderlig mte.

Jeg beundrer henne.

Kanskje vi burde bli flinkere til beundre hverandre. Kanskje vi m ha mer fokus p rose hverandre, istedet for kritisere? Vi m bli flinkere til SE hverandre, for det er lett g seg vill, og det er vondt vre ensom.

Den som mobber andre til dde m gjerne kjenne p skyldflelsen, men i mange tilfeller er det ingen som p noen som helst mte har skyld i det som skjer. Det finnes diagnoser som gir et mrkt sinn, og da er det kanskje vanskelig se stjernene, selv om de er der. 

Det er alltid stjerner p himmelen.

Jeg s nettopp en dokumentar om en ung gutt som valgte ta sitt eget liv. Han ble mobbet og utestengt. Stakkars gutt, og stakkars familie. De gjorde alt de kunne, men historien fikk en trist slutt. Jeg har bilde av ham p netthinna mens jeg skriver dette innlegget.

Han er en av mange - alt for mange.

Noen legger igjen et brev, mens andre forlater livet uten etterlate seg s mye som et pennestrk. Likevel har de satt dype spor. Jeg er p en mte glad for at jeg aldri har sett s mrkt p tilvrelsen, selv om jeg har vrt langt nede. Jeg vet ikke hva det er snakk om. Jeg er glad for at jeg ikke forstr hvordan de kan finne mot til ta sitt eget liv.

VI M ALDRI SLUTTE BRY OSS.

Vi m vge mte blikk, og vi m vge stille sprsml. Vi m vge vre tilstede for dem som sitter igjen, og har mistet alt. Smil et smil, bak ei kake, inviter p middag, del ut en klem, for noen ganger er ord overfldige. 

Ikke g omveier, selv om du helst vil synke ned i et hull i bakken. Vr synlig, selv om du helst vil ta p deg usynlighetskappen. Det finnes ikke dumme ting si, eller jo, det gjr det faktisk, men da kan man le det bort -  sammen.

 

Det er ingen av oss kan kreve,

at andre har lyst til leve,

men jeg nsker s inderlig, og av hele mitt herte, at de skal forst at de er av stor verdi,

s kanskje de velger bli.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Angsten

 

 

 

 

JEG VANT, JEG VANT!

Det gr en tone gjennom livet,
for dagen er et pust i sivet,
det kom ei klo som heter angst,
og lille meg ble dagens fangst.

Jeg snakker IKKE om panikk,
for jeg har lrt meg en taktikk,
jeg trekker pusten ned til trne,
og gjemmer hjertet under klrne.

Panikk, det har jeg aldri hatt,
men hjertet hamret som besatt,
den ( =angsten ) dirret underlig fr den forsvant,
og det var jaggu jeg som vant.

Nr beina blir litt som gele,
og kroppen ikke henger med,
da skal jeg si deg hva jeg gjr,
da gjr jeg alt jeg ikke tr
(- eller br ).

Det er den fineste metode,
mte alt med lftet hode,
for det er jeg som gr i ringen,
knuse meg, det klarer ingen.

Jeg lrer stadig nye kunster,
som gjr at angsten min fordunster,
jeg legger aldri p et lokk,
men sier heller: nok er nok!

Her skal du f litt penhet,
for det er best at alle vet,
da mister du all verdens makt,
da vinner jeg, s det er sagt.

Love is in the air

 

I helga er det duket for bryllupsfest, men ikke min egen. Lillebror og svigerinne tok innersvingen p bde meg og alle andre, og giftet seg i Sjmannskirka i San Fransisco i vr.

Sl den!

Nei, det er for seint, for krlltoppen som har fulgt hakk i hl p meg helt fra vi var sm, han tok plutselig krkefot p sstra. Krllene er borte, eller i alle fall klippet inn til skinnet, men fr levde de sitt eget liv. Hver morgen sto han foran speilet p badet, i ren fortvilelse, og vannkjemmet hr. Han tvinnet krllene, og tvang dem inntil hodet, men da han etterp la seg foran vedovnen for lese Donaldblad - selv om han hadde drlig tid - s trket hret, og DA, da ble han seg selv igjen, med lokker i vilden sky.

Same procedure, hver morgen.

Jeg studerte sammen med sstra til June i Levanger. Vi ble raskt enige om at hennes sster og min bror burde f ynene opp for hverandre. Det gikk troll i ord, men han har ikke ftt ei troll til kjerring, for hun er verdens snilleste. Hun er ogs verdens flinkeste til skrive lapper, srlig nr hun skal vre borte fra hjemmet en dag. Da skriver hun sm gule lapper til min bror, som hun klistrer overalt.  Ikke snne glad i deg-lapper i matboksen ( tror jeg ), men mer p dette nivet:

Gjr ditt, husk datt, ta ut av oppvaskmaskina, puss tenner, skift boxer, kjp sjokolade, hent Johan klokka 18, st opp med riktig fot, spis kveldsmat, ikke sovne p sofaen, ja, du vet....

Det er godt ment, men han er mer selvstendig enn hun tror.

Tror jeg da.

N ble jeg plutselig litt usikker.

Da vi var yngre, og det var vinter, s surret jeg Arild fast i sparken og tok ham med overalt. Jeg husker ikke om han skrek seg med, om mamma forlangte at jeg skulle ta ham med, eller om det var jeg som absolutt ville - av egeninteresse. Jeg tipper at han ikke hadde et valg, for er du tre r yngre, s er du det.

Derfor kommanderte jeg ham ut i sitkagranskogen for tre blbr p str. Han fikk aldri smake, og skjnte ikke bra stakkar. Nr jeg tenker p det n, s gr det opp et lys for meg. Det var sikkert derfor han sprang inn og sladret da jeg satt bak en stor stein og smugryket. Venninna mi hadde rappet en sneip fra tobakkspungen til mora, og den delte vi p. Vi ble avslrt, for jeg fikk ryk i lungene og mtte hoste - og spy.

Hevnen er st som blbr, tenkte han sikkert.

Jeg har massevis av gode minner, og i morgen blir det bryllupsfest. Det er nesten ikke til tro, men jeg er glad for at begge sa YES, og valgte hverandre. Begge to har gjort et godt valg.

Jeg satt i sofaen en morgen i mai, da det plutselig tikket inn ei melding:

-  E du vken?

- Selvflgelig e  vken, klokka e jo halv sju.

- Ta telefonen nr den ringe da!

- OK.   

Hva skjer??....rakk jeg tenke, og ble nesten litt redd. Det er noen timers tidsforskjell, s det var kveld der og morgen her.

 

- Nei alts, vi ha no gifta oss i dag vo no da.

- What???

 

Det er lenge siden jeg har blitt s overrasket og glad. Jeg flte meg ikke engang snytt for et bryllup, for dette var som om jeg skulle ha gjort det selv, men ikke i USA. Jeg hadde heller valgt en de y.

De to eldste var forlovere, og den yngste var ringbrer. Tre staute, dresskledde gutter, som til forveksling lignet bodyguards. Kevin Costner kan g hjem og vogge.

Jeg gleder meg til i morgen, og kanskje har jeg en overraskelse p lur jeg ogs.

Who knows?