Svalestjert

 

SVALESTJERT

Jeg fins i flere farger for jeg er et hstens barn

og nr en svale letter er det ikke jeg som tar`n,

for svalen skal f fly omkring s fritt som bare det

og jeg skal ikke rre den for jeg skal bare se.

 

Den sveiper over hodet mitt med vakker presisjon

som alle andre pip-pip`er s har den sin misjon,

den bringer bud om sommeren som kommer etter vr

og kvitrer lett og trillende: Du hster det du sr.

 

Hun finnes ikke blyg men viser tvert om alltid klft

for svalen den er modig den og synes snt er tft,

hvor tar hun dette motet fra snn helt uten sjenanse

du svale lille, skal vi to g inn en allianse?

 

Hvis lille meg kan lne deg en farge eller to

s kan vel du ta jobben med f meg til tro,

at jeg er ven og vakker bde med og uten klr

du hvisker linnt tilbake: Bare se p meg og lr.

 

N skal jeg visst p tro og re lre deg fly

og kanskje vil det fles som om du blir fdt p ny,

for jeg har tenkt sette fuglevinger p deg tvert

og baktil skal jeg feste p en vgal svalestjert.

 

Svalen og jeg

 

 

 

SVALEN OG JEG

Jeg fins i flere farger for jeg er et hstens barn

og nr en svale letter er det ikke jeg som tar`n,

for svalen skal f fly omkring s fritt som bare det

og jeg skal ikke rre den for jeg skal bare se.

 

Den sveiper over hodet mitt med vakker presisjon,

som alle andre pip-pip`er s har den sin misjon,

den bringer bud om sommeren som kommer etter vr

og kvitrer lett og trillende: Du hster det du sr.

 

Hun finnes ikke blyg men viser tvert om alltid klft,

for svalen den er vgal den og synes snt er tft,

hvor tar hun dette motet fra snn helt uten sjenanse

du svale lille, skal vi to g inn en allianse?

 

Hvis lille meg kan lne deg en farge eller to

s kan vel du ta jobben med f meg til tro,

at jeg er ven og vakker bde med og uten klr

du hvisker linnt tilbake: Bare se p meg og lr.

 

 

 

 

Hp i hengende snre

 

 

HP

Blga som duve og bryt mot et land,
havet som viske ut ordan i sand,
ftter som vandre og stt igjen spor,
avtrykk som knytte himmel te jord.

Hpet e fret som bringe oss sammen,
ordet e gnisten som tenne den flammen,
stemmen fra hjertet lar s ittj tvinge,
tankan flyg lett som en sommerfuglvinge.

Flelsan e som bladverk p grein,
et beskyttende lag som vise d vei`n,
nakent og srbart nr det bli hst,
men:
snart vkne ein vr med nyskudd og trst.

 

I gr hadde jeg en fin samtale med ei som jeg nylig har blitt kjent med. Hun sa at noe av det hun likte best med det som jeg skriver, er at selv om jeg berrer nedstemthet og melankoli s skinner sola likevel - plutselig og uventet. Det er alltid et hp i teksten.

Og i livet.

Hvis jeg slenger fiskesnret over ripa s er det jo alltid et hp om f napp. Selv om jeg har mine stunder med grubling, nedstemthet og diverse s betyr jo ikke det at jeg ndvendigvis har en diagnose. Jeg vedder p at livet svinger for alle og enhver, selv om sola skinner konstant p sosiale medier.

Selv om vi lengter etter sol og varme s orker vi ikke evig sokskinn. Det m en og annen regndrpe til hvis noe skal vokse og gro. Dessuten er det veldig godt krype opp i sofaen med strikketyet nr regnet pisker mot ruta. Eller jeg kan ta p varme klr og g en lang tur mens regnet og vinden pisker mot ansiktet.

Jeg velger strategi ut i fra sinnsstemning.

Nr ordene ramler ned i hodet og blir til et dikt, og kanskje etterhvert ei vise, s merker jeg at det blir best om jeg skriver p dialekt. Da blir det mer nrt og stedbundet, for jeg elsker jo ya mi og havet som omringer den. Og fyret da, Sletringen fyr, mitt favorittsted i verden.

Der ute blir jeg bare en liten prikk, eller et komma, p kartet. Et lite, men betydningsfullt merke, for bde komma og punktum har sin plass i historien.

 

 

P barneskolen lrte vi nemlig ei regle som har brent seg fast:

 

- Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

- Heng ham ikke, vent til jeg kommer.

 

Der kan dere se - de er ddsviktige.

 

 

Perlefrken

 

hvis jeg kunne klatre p en himmel klar og bl, ville jeg finne meg en venn skinne p.

- Lillebjrn Nilsen -

 

 

Vi behver medmennesker i hverdagen; venner som alltid er der selv om de er langt unna. Venner som er tilstede nr det ryner p og butter i mot. Snne som er ubetinget glad i deg p grunn av og til tross for.

Hjertevenner med andre ord.

Eller perlevenner - et perlekjede av fine mennesker som omringer deg.

 

Ekte naturperler er sjeldne og kostbare. De formes av tiden, og endres av livet. De er ikke kopier eller etterligninger, men finslipes av havet som omgir dem. De sover trygt i muslingen, og var i begynnelsen bare et sandkorn. Et bittelite sandkorn som ikke visste at det en vakker dag skulle st skulder ved skulder.

Jeg har tredd disse dyrebare perlene p ei snor etterhvert som jeg har funnet dem. Noen har jeg lett etter, mens andre har funnet veien selv.

Side ved side, uten de store ord, for det behves ikke. De bare ER der, akkurat som sandkornet p havets bunn. 

 

Medmenneske er et fint ord. Det er et menneske som str sammen med meg, som gr sammen med meg, som gir meg motstand, som noen ganger er dypt uenig, men som likevel respekterer mitt liv og mine valg.

 

PERLEFRKEN

Perlefrken, perledatter

havets bunn er full av skatter,

perlesster, perlemor

tett i tett p silkesnor.

 

Perlekjede, perleport

livet rommer smtt og stort,

perleminne, perlevenn

se, jeg fant ei ny igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Smhjerta

 

 

 

Et lite anfall av forventning:

 

 

SMHJERTA

P greina i treet glitre ei kul
i gjenskinn fra treet ferr no e det jul,
ei natt e snart over ferr store og sm
p julafta`s mrran ska dm f sj,
at treet e pynta te hgtid og fst
det str der og vente p nyvkna gjst.

Nattdrakthjerta som dirre s spent
sm kroppa som nesten ittj klare vent,
p alt som lyse og glitre og skin
sj grana som str der s pynta og fin,
ho ha tatt p s sin fineste drakt
og der under treet e julgavan lagt.

Ei hgtid som handle om hp og om tru
om kjrlighet og ei sol som ska snu,
om lys som ska slukkes nr det bli natt
og ei sol som ska skin p kvar liten skatt,
ferr lys som vi skape i mrkaste tia
det tar dm med s i smhjertan sia.

Et rom i hjertet

 

 

 

Et rom i hjertet

Det fins ei dr i huset
og den er alltid lst,
ei lita rdmalt dr
som stenger ute frost.

Det fins et rom i hjertet
der ingen slipper inn,
et lite hjertekammer
som verner kropp og sinn.

Det fins en modig krigerske
som vokter livet sitt,
et lite hjerteslag
for det her er bare mitt.

Det fins et srbart menneske
hvis hjerte banker hett,
ei lita tapper jente
jeg tror hun vil bli sett.

Det fins ei voksen jente
som gr og undres sttt,
et lita rdmalt dr
som kanskje str p gltt.

Det fins et lite hjerterom
det er visst her hun bor,
en trofast hjertevenn
og hun er hjertets mor.

 

Noen ganger fler jeg meg som en krigerske - som kriger mot seg selv. Jeg er p en mte bde venn og fiende. Jeg lytter ikke til kroppens signaler, og stopper ikke opp, selv om hele stolpen er rdgldende. Jeg kjrer p, samme hvilken farge jeg ser. Jeg fornekter og ignorerer helt til jeg gr p en smell.

At jeg aldri kan lre.

Jeg har forresten lrt mye de siste rene :-)

Jeg har lrt at jeg er ambivalent, usikker og vinglete. I tillegg har jeg lrt meg vre selvstendig og stolt. Jeg har blitt s mye modigere i det siste at jeg nesten ikke finner ord for beskrive forvandlingen.

Applaus for den lille forskjellen.

Blklokketanka

 

BLKLOKKETANKA

 

Tanka som ske omkring etter svar,

duggfriske ord som enda ittj har,

fr som e sdd og ska bli te n grnt,

som slr ut i blomst ein dag har skjnt.

 

hpe og trur at den blomsten e bl,

med omsorg og tlmod s ska du f sj,

at blklokka vks opp i frodige kr,

men trur ittj den sler ut i blomst no i r.

 

Frst kjm ei frostnatt og s bli det dag,

blklokkan vks opp og str tett i lag,

dm nikke te aill som gr langs med vei`n,

og minne oss om at vi ittj e ilein.

 

Dm lne bort farge s himmel`n bli bl,

men innerst i klokkan samle dm p,

regnet og tran som himmeln`n ha sendt,

men snart strle sola  m bre vent.

 

 

Jeg prver farge dagen bl med ord. Etterp leser jeg det som str mellom linjene, og samler alt i en diktanalyse. En analyse av meg selv - med andre ord - og det er kompliserte saker bryne seg p

- enkelt fortalt.

Det er nesten en umenneskelig oppgave. Blir jeg klok p dette diktet s fortjener jeg terningkast seks, selv om det som ligger mellom linjene kanskje str til stryk.

 

 

En analyse er en fortolkning; det vil si at en analyse ndvendigvis ikke er det du ser ved frste yekast. Det ligger et budskap gjemt som enn ikke har sett dagens lys. Det blir ndvendig skape distanse til ordene som str p trykk.

Selv om ordene er mine egne s m jeg ha avstand til dem for kunne se klart.

Jeg elsket analysere dikt p skolen. Andre sine dikt.

N skriver jeg mine egne.

 

Det er fint lese andre sine tekster, og jeg er spesielt glad i Alf Prysen sine jordnre ord. Han mestrer den kunsten  lete fram bittesm, enkle ord som klarer beskrive store hendelser i livet. Som i Blklokkevikua:

 

" Den vi fekk som ei gave da vi var sm,

Blklokkevikua midt i illt det gr,

Blklokkevikua som je lengte mot deg. "

 

Det er ikke alltid vi behver store, bevingede ord for beskrive en flelse, for nr sangsvanen blser i trompeten er det alt annet enn vakkert. Jeg skjnner ikke at en s vakker fugl kan lage s stygge lyder.

Noen ganger er det nok at en sommerfuglvinge berrer hjertet. Du merker det nesten ikke, men den gjr seg bemerket selv om den er lydls. Det finnes til og med sommerfugler som har vrt hyt oppe p himmelen og hentet ned litt blfarge, for det har jeg sett med egne yne.

Den var sjelden, men det visste jeg ikke fr etterp. For meg var den uansett spesiell, s det spiller ingen rolle.

Purple emperor. Jeg fant den i Sverige.

 

 

Heldigvis har den innslag av annet enn bltt, for alle dager er ikke bl. Noen dager er lyse som sommernatta, og andre er svarte som kull. Det hender ogs at en og samme dag har alle regnbuens farger med seg.

Og i enden av regnbuen fins det gull.

 

 

 

 

 

 

 

Ute av drift

 

 

Herregud, som jeg trives sammen med denne dama, enten vi er p jobb eller om vi skulle falle for fristelsen til dele ei flaske vin.

Skravla gr uansett, og latteren sitter lst.

Eller vi behver ikke si noe, for vi er hverandres tankelesere.

Hun er rett og slett kul, og hun har bidratt til at jeg selv har blitt friere - og rlitegranne lsere i snippen.

Men jeg er fremdelse tilkneppet p enkelte omrder.

Nr jeg er ute av drift s sender jeg bare ei melding til driftsavdelingen, for Mona ( pluss noen til ) jobber der. De flikker og pusser p sjela mi nr den fr seg en trkk. Nr jeg er ute kjre s setter de meg p plass, og skrur fast den skruen som er ls.

Jeg har ikke tall p hvor mange overtidstimer hun har, men det er mange.

 

 

Likevel s gliser hun med hele seg, men det kan godt hende at hun skjrer tenner nr jeg ikke ser henne, for hun er jo bare et menneske.

Et tlmodig menneske, i alle fall nr det gjelder ta vare p venninna si.

Hva skulle jeg ha gjort uten snne som henne?

Hva skulle hun ha gjort uten meg?

 

 

Nr dagen e slitsom og allting e trtt,

s tyde du blikket, du kjenne m godt,

du veit ka tenke og ka behve,

ferr da sei du: Tove, brst av d stvet!

 

Ta p d jakken og kom heim te m,

her str det vin klar  vente p d,

kom ska vi snakk litt og flister ilag,

den finaste dagen e dagen i dag.

 

 

Den skruen i hauet som ofte e ls,

den ska skru tt ferr alltid din sns,

og om det sler feil og den lsne igjen,

da e du velkommen tebake min venn.

 

Omtrent snn ville hun ha sagt det om hun hadde skrevet dette diktet selv. Jeg kjenner henne nemlig veldig godt. Og jeg kan fye til at omsorgen gr begge veier, selv om det bare er ei av oss som har behov for skrujern.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lkta

 

Det er mye lettere puste ute.

I dag er jeg ikke den samme som jeg var i gr, og i morgen er jeg sikkert en annen. I dag hljer regnet ned, og i morgen har kanskje snen lagt seg. Jeg er like uforutsigbar som vrmeldinga, selv om vret har vrt ganske stabilt i det siste.

Det meldes nedbr.

Men det hender noen ganger at havet tar gullkappa p, som her p Titran. Alle vet at det er favorittplassen min, og alle vet at det er her jeg finner ro og sjelefred - aller helst p et svaberg som har ligget i sola hele dagen.

 

 

LKTA

Ytterst i havet der vil bo,

sammen med feska og fuggel,

hit lengte sjela og her finn ro,

 her trivs ittj nips eller juggel.

 

ya e ekte og havet gir svar,

svaberget legg der og friste,

kom m i mte nr du e klar,

e din venn te det siste.

 

Havet det glitre og kviskre te m,

kom hit med alt du vil sei,

ska for alltid pass p d ,

lkta mi vise d vei.

 

Tvile du p krr hnn du ska ro,

ltt auan p lkta f kvil,

ho gir d kjrlighet, hp og tro,

da e det ailler n tvil.

 

- Tove -  ( eller Havets datter om du vil )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Snegle-regle

 

Jeg vet ikke hvem som har skrevet disse ordene, men jeg lner dem - for de er s fine. Alle vet at jeg elsker fine ord og vendinger. i tillegg s velger jeg poste et bilde med glimt i yet, for jeg tror at glimtet kommer tilbake nr det lir om en stund.

Det tar bare litt tid.

I mellomtiden kan jeg dikte ei regle som fr meg i godt humr:

 

SNEGLE-REGLE

Har du noengang sett ei snegle som piler avsted,

nei, for snegla klarer ikke det,

det gr treigt nr hun skal drasse p skallet,

det blir s tungt, det vet vel alle,

og disse plagsomme flehornene,

akkurat som rosen, men hun har tornene,

de stikker ut til alle kanter,

som brysomme, flagrende gevanter,

og tar inn hele verden,

p den endelse og langsomme ferden,

fra st til vest,

er det her det er fest?

Fest? - nei, her er det ryddet og pent,

du kom for sent.

...................

 

Hallo i luken, 

da vet jeg hvordan jeg skal rekke det i tide,

n fikk jeg verdens aller, aller beste  i-i-i-i-i-de!!:

Neste lrdag ber jeg deg p fest hos meg,

for jeg har huset mitt p ryggen jeg.