#dabbedidab

 


 

 

Det er ikke bare Prins Sverre Magnus som dabber. 

For en uke siden s visste jeg ikke at det var et ord en gang, men n har jeg sett det med egne yne, til og med fra slottsbalkongen. Og som her, p vre Bello, som vi kaller nabolaget vrt p folkemunne. 

Aller helst p familiemunne.

De skulle liksom ha MEG til dabbe, men jeg hang ikke lenge nok i lufta til at dere kan se det.

Jeg er den som holder bakkekontakten, og hun som blser spebobler.

DE kunne sveve med vinden, de, speboblene.

Og Johan tantegutt.

 

 


I gr hadde vi en fin 17.Mai-feiring, og jeg feiret den med jobbe. Det er egentlig en fin dag jobbe p, for tidlig p morgenen hadde jeg tatt runden rundt ya, og det var flagg overalt. 

Flagg og festkledde mennesker.

Jeg s ei nydelig lita jente i hjemmesydd trnderbunad, og falt helt i staver over synet. Jeg s ogs ei ung kvinne som gikk alene etter gangveien og viftet intenst med det norske flagg. Hun gikk med flagget hevet mot himmelen. Jeg la merke til at hun var mrkhudet, og lo litt for meg selv. Ikke fordi hun var mrkhudet, men fordi hun s s viftende glad ut. Eller var jeg et bittelite yeblikk- like flyktig som en speboble - fordomsfull?

Er 17. mai bare ei lita jente i bl trnderbunad?

 

P slutten av vakta fikk jeg tilbud om brus og is hos ei eldre dame, og da sa jeg selvflgelig ja takk.

Uten betenkningstid.

 Jeg tok meg heller god tid denne dagen.

 



 

Jeg fikk ikke sett russen, men jeg s dem p opptak etterp. Og hrte talen til russepresidentene. Under russedpen tidligere i mai, for de starter feiringa tidlig, s ble jeg faktisk uventet rrt. Ikke av fine ord, men ved synet av hele balletten hoiende fra lasteplanet p en diger lastebil.

Skrik og skrl og ungdommelig overmot. Og inni der, et hjerte av gull, for de har samlet inn masse penger gjennom aksjonen Krafttak Mot Kreft.

Som russepresidenten sa. Vi vknet da Vilde dde.

Ungdommen mistet ei av sine egne for to r siden, og det berrer alle. Jeg synes vi har s fin ungdom p Frya, iallefall dem som jeg er s heldig kjenne. 

Jeg er til og med s heldig at jeg jobber sammen med noen av dem. Lrlingene vre. Hva skulle vi gjort uten dem?

Det er de som er Morgendagens Omsorg.

Det handler om spille p lag med ungdommen. Snakke deres sprk, p en mte, uten bli oppfattet som teit. Det handler om vre et ekte menneske, for da blir man som regel gjennomskuet.

Dabba-Dabba-Doo!!!

 

 




 

n kommentar

jaja

09.06.2017 kl.21:38

man trenger ikke vre i luften for dabbe

Skriv en ny kommentar

hits