Jeg leste nettopp at humor er en viktig faktor med tanke på sykefravær.
Mer humor, mindre fravær.
Det er kanskje derfor hjemmetjenesten scorer stort på nærværsfronten, for hos oss ler vi veldig mye. Vi er veldig forskjellige, men vi ler mye sammen likevel. Noen er verdensmestere i å fortelle gode historier, og noen er verdensmestere i å få latterkrampe. Enkelte av oss har underfundig humor, og andre er bare født morsomme.
Vi har så stort nærvær at vi fikk ei diger kake som premie her om dagen. Vi har så godt arbeidsmiljø at vi ikke har råd til å være borte, eller hjemme. Misforstå meg rett, for er du syk så er du syk, men virkeligheten er noen ganger en annen. Noen ganger er terskelen for å være hjemme fra jobb lav, fordi det er mye annet enn kroppen som skranter. Da blir den vonde følelsen i kroppen et påskudd for å holde senga, fordi vi egentlig ikke har det så bra på jobb, av mange forskjellige grunner.
Det er ikke så enkelt som at en latter forlenger livet, eller sparker oss ut av senga, men det er den gjennomgående stemningen i gruppa som holder oss på beina, selv i tunge stunder.
Jeg er stolt av arbeidsplassen min.
Og av mine kollegaer.
Humor gjør oss mer robuste til å tåle alvoret, som det finnes masse av i vår hverdag.
En annen ting som bidrar til at jeg tåler utfordringer på jobb, er at jeg velger å fylle fritiden med det som betyr veldig mye for meg, nemlig naturen. Jeg er helt avhengig av naturen. I går så vi to havørn som parret seg, og det er ikke hverdagskost, selv om det kryr av ørn her ute. Jeg følte meg som en kikker, men jeg kikket likevel.
Og vi finner alltid ryper, for Milla er iblandet fuglehund. Fire stykker fløy opp rett foran nesa vår, og jeg ble hengende etter.
Se deg aldri tilbake er det noe som heter, men det har hverken Milla eller jeg skjønt. Vi vil ha overblikk i alle retninger, og noen ganger kan det være slitsomt. Det går ikke an å ha full kontroll, eller oversikt, over det som har vært, det som er, og alt som kan skje.
Bra vi var alene i hauan i går, for jeg fikk plutselig latterkrampe da jeg kom på en hendelse fra jobb, som hadde med fugler å gjøre.
Jobb og fritid flettes inn i hverandre, selv om jeg har blitt flinkere til å skille mellom disse to.
I går gikk vi over fem vann, og var ute i fem timer. Vi brukte ikke en time pr vann, men gikk som vanlig på kryss og tvers, og utenfor oppmerkede løyper. Det er der vi gjør våre oppdagelser.
Jeg har forresten enkel humor, for vet dere hvor mange samer det er plass til i en lavvo?
Alle saman.
Det er forresten vår filosofi på jobb også; det er takhøyde til tusen, og plass til alle.
