Alle burde ha en sykepleierstudent i livet sitt.
Studenten har god effekt på meg som sykepleier. Jeg blir ekstra bevisst min rolle. Jeg er en rollemodell, og det forplikter.
I hjemmesykepleien treffer vi folk på deres egen arena. Man blir ekstra ydmyk. Vi trår over dørterskelen til deres private liv
Vi treffer unge, eldre og alle der i mellom. I hvert møte med andre mennesker ligger ordet respekt i bunnen.
Hvilket liv lever de, og har levd? Hvordan ønsker de selv å ha det?
Så mange historier. Om vi har tid, og vil lytte.
Som medlem av kreftgruppa ligger en verdig død mitt hjerte nær, når alle andre veier er gått.
Hva er verdighet? Det er aldri det samme for noen.
Min jobb er å lete fram hva dette mennesket ønsker, og ikke hva jeg selv mener er best.
Jeg lærer noe nytt hver eneste gang, ved hvert eneste møte.
Jeg tvinges til å tenke gjennom hva jeg selv vil med livet mitt.
Jeg må avklare mitt eget forhold til døden, for å kunne være den trygge klippen jeg ønsker å være. Som det forventes at jeg er.
Å være sykepleier beriker livet mitt. Det endrer meg som menneske.
Det er latter og tårer, glede og sorg. Det er skjebner som ryster og berører.
Det er den hårfine linedansen mellom å være profesjonell og personlig.
Det er frynsegodene med å ha student, som serverer friske jordbær med sukkersøtt smil.
Det var sykepleier jeg måtte bli.
Noe for enhver å tenke over💜Det lyser respekt og tillit av deg💜 Ekstra glad i deg 💜
Du blir mitt førstevalg om jeg kommer i den situasjonen at jeg trenger noen så nære pleiere <3 Som Mona sier: Deg står det respekt og tillit av <3
Så fint skrevet. Så koselig og samtidig litt vemodig. Misunner deg ikke jobben din, tror den kan være virkelig tøff, men har sterk tro på at du mestrer den til det fullendte. Slutter meg til ovennevnte kommentarer, det lyser respekt og tillit av deg. Stødig, sterk og flott kvinne.