HJEMKOMST TIL HAVET

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

– Kolbein Falkeid –

Jeg snublet ved et lykketreff over havørnlandet.

Hjertet banket ekstra hardt ved synet av de små myrulldottene

som lå der og ga varme til hverandre.

En rask liten titt, før mor og barn fikk være i fred for havets datter.

Jeg listet meg forsiktig innpå noen uker senere.

Jeg kan lese styrke i det blikket der.

Disse øynene skal saumfare kystlandet på jakt etter livberging.

Snart svever begge to over holmer og skjær, og tar sitt rike i øyesyn.

Jeg svever sammen med dem.