Åpen, åpen står havets grind.

Hjerte, måtte det vare.

Måtte du vugge for vær og vind

og la dine sorger fare.

Måtte du bare duve avsted

fra blåne til blåne av sommerfred,

mens glitrende måkeskrik slår ned

som sølv over berg og tare.

– Inger Hagerup –

 

Havet symboliserer livet.  Blikkstille nytelse og forutsigbarhet. 

Maktdemonstrasjon og sorg, om det vil.

 

Slik er også dagene våre. Alt går hånd i hånd.

For meg er opplevelsen av havet knyttet til nytelse og fine naturopplevelser.

 

 

Slik er det ikke for alle.

Min farfar opplevde å bli foreldreløs som liten gutt. De ble revet bort av det samme havet.

 

Senere ble sjøen for ham hard jobbing og matauk.

 

Jeg velger meg finværspadling. Håndplukker dager som gir meg mektige naturopplevelser.

 

Vi er nesten lydløse på vannet, og kommer tett på fugleliv og annet liv.

 

Titran i mitt hjerte. Dette er Frøyas perle. Denne plassen eier mange historier.

 

Her ble mange menn og sønner tatt av havet i et forferdelig uvær,

så i historien finnes det både Titranulykke og Titranlykke.

Vi velger Titranlykke, og går i land ved  Sletringen Fyr. 

 

Jeg deler tanker og padleglede med verdens beste Sandra.

Det er en sånn blikkstille stund.

Trygt og godt innaskjærs. Skumle bårer og sus av storhavet på utsiden.

Vi er bittesmå i alt det mektige, men vi er store på å nyte livet.