Brille

 

Sakte, men sikkert, og gjennom bevisst jobbing, så har jeg kommet til et trygghetspunkt.

Det hjelper sikkert å være midtveis i livet, også.

Jeg vet hva jeg kan og ikke kan, og jeg vet hva jeg vil. Nesten bestandig.

Å gå ut av egen komfortsone er veldig skremmende, samme hva det gjelder.

Det er også veldig lærerikt. Derfor øver jeg på dette hele tiden.

Jeg hater hodeplagg i alle former og fasonger. Derfor tok jeg på meg denne i dag.

Håper ingen så meg.

 

 

Jeg kan ikke fordra bensinstasjoner, med sine vaskeautomater og eksperter i kjeldresser. Jeg tror de er født med argusøyne som er spesielt rettet mot amatører, og i særdeleshet kvinnfolk.

 Å skaffe seg en mekaniker-kjæreste hjalp ikke det spøtt, men han er god å ha på på andre måter.

 

 

Jeg liker ikke “mannfolkbutikker”.  De oser av diesel og selvtillit, og står med øynene på gløtt. 

Jeg er mest redd for at de himler med dem.

 

Det er ingen magi i det blikket der.

 

 

Jeg har opplevd andre og langt mer dyptgripende ting enn dette, og hatt opplevelser i møte med andre, som har endret meg som menneske.

Man lærer av egne og andres kriser.

Som Nils Arne Eggen så fint sier det.  ” Livet er heldigvis slik, at hvis det alltid er lyst så kan vi ikke se stjernene.”

Og det er helt sant, for dagene kommer i alle farger

Hvordan jeg har det akkurat nå?

Om jeg hadde hatt hale, så ville jeg logret.

 

 

Nå gleder jeg meg til å se verden med nye briller. Kjøpt i dag.  

Hjertet valgte lilla, så jeg ga  f**n i komfortsonen, som ville at jeg skulle ta de svarte.

4 kommentarer
    1. Artige og kloke ord 😊👍 kjenne æ smile inni hjertet ❤️☺️ Glede mæ te å se dæ i nye brilla 😄👓

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg