Å danse vakkert gjennom dagene

Fastland er et fengsel, havet er en drøm.

 

Og det ble en drømmedag. Endelig padlevær.

Vi pakket reisesekken og satte kurs mot Storfjorden. 

12,5 kilometer tur-retur.

Jeg slet i motvind på tur dit, men sjøkvinnen ber ikke om medvind. Hun lærer seg å seile.

 

Det er litt lettere å holde stø kurs med en trygg padlekompis foran seg.

Han fungerer som kartleser, motivator, trygg mann og kjekk mann.

 

 

Vi ønsket å spise ute i dag. Et bedre måltid.

 

Bedre enn dette blir det ikke, i mine øyne.

 

 

Når solen endelig skinner så synes den dobbelt så godt, sier Ole Paus.

Jeg sier meg enig, med solkrem på nesetippen.

 

 

Det er lett å smile når havet glitrer, og delt glede er dobbel glede.

 

Jeg ønsker meg flere slike dager, som perler på en snor.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg