” Noen mennesker kommer inn i livet ditt og blåser deg overende.

Andre forlater deg når det blåser som værst.

Men noen kommer som en rolig sommervind.

Smyger seg rundt deg som et deilig teppe.

De kan være borte i lange tider, men kommer alltid tilbake.

Ta vare på disse menneskene.

Det er de som får deg gjennom alle stormene. “

 

 

Vi endrer oss hele livet. Vi møter mennesker som gjør noe med og for livet vårt.

Sånne møter oppstår hele tiden.

Noen tar vi avstand fra, mens andre har mye fint å lære oss.

Vi er forskjellige, og takk og pris for det.

Noen er født sterke og viljesterke, mens andre er litt mer Nasse Nøff.

Jeg liker ikke å plassere folk i bås, men jeg var litt som sistnevnte.

N-n-n-n-nervøs og engstelig.

Jeg lot meg lede hit og dit, men traff heldigvis folk på min vei som ikke førte meg på villspor.

Skulle nesten ha ønsket at de gjorde det. Noen ganger, iallfall.

 

Jeg er så glad for at jeg bodde inni der et sted. Sånn at jeg kunne kaste maska.

 

Når jeg tenker tilbake så hadde jeg for mye vett og forstand. 

Som betyr at jeg ikke tok sjanser, at jeg ikke våget å tråkke utenfor det trygge og kjente.

Kjedelig.

TRASSALDER?

Hadde jeg aldri. Har spurt mamma.

Trassen våknet for en stund siden. Plutselig tenkte jeg at…Hjelp!!!  Det er NÅ jeg lever. 

Da må jeg leve litt mer på kanten. Oppleve og nyte. 

Det er ikke snakk om å hoppe i fallskjerm.

Jeg må sette meg ned. Kjenne at kaffe faktisk smaker kaffe. 

Bruke en dag på å gjøre ingenting, der ingenting betyr å gjøre det jeg selv har lyst til.

Der og da, og ikke i morgen.

I morgen kan det være for sent.

Jeg har måtte lære meg dette, fordi jeg møtte veggen.

 

Den pliktoppfyllende, ryddige, alltid gjøre det viktige og riktige-Tove måtte ryddes bort.

Og det er så deilig, selv om den gamle meg av og til dukker opp, sånn som hybelkaniner har en tendens til å gjøre. 

Plutselig, men heller ikke uventet.

Jeg vet hun er der. Jeg misliker henne ikke. Det er bare sånn at jeg liker henne bedre nå.

Nå tør hun å være seg selv. 100%.  Jeg digger henne.

Lærer man å bli glad i seg selv så er det også lettere å være glad i andre.

Nå er jeg balansekvinne, som av og til er i ubalanse.

 

Våg å være den du er. Stå på egne ben.

Eller stylter, om det er det du vil.