Villblomst

I et landskap, nytt og uten minner,

står et epletre i blomst og skinner.

Epletreet dufter nyskapt sommer.

Her har tiden aldri vært.

Den kommer.

– Inger Hagerup –

 

 

Jeg har alltid tid til å filosofere over livet,

både mitt eget liv, og andre sin betydning for mitt liv.

 

Jeg føler meg som villblomsten. 

Før var jeg mer som blomsten i bedet.

Påpasset og dullet med. Snakket med og stelt med.

Blomstret forsiktig, for så å klappe sammen eller bukke under om det ble tøffe tider.

Jeg havnet lett i skyggen av andre og mer fargesterke sorter.

 

Nå trives jeg best litt bortenfor den opptråkkede stien.

Jeg fikk så godt stell som blomsterbed-blomst at jeg turde å fly avgårde,

slik som løvetanna sine fallskjermer gjør.

 

På ville veier.

På nye veier.

Og mye sterkere enn før.

Fortsatt avhengig av alt rundt meg, men på en annen og bedre måte.

 

Jeg er som villblomsten på tidligsommeren, eller plommetreet om høsten.

Jeg er sterkere og moden, men ikke overmoden.

Jeg vil ikke falle til bakken og la meg tråkke på.

Jeg vil nyte livet, slik man kan nyte deilig plommegrøt med melk på.

Jeg vil smake som nystekte vafler med plommesyltetøy.

Eller eplekake med krem.

 

 

Det blir åtte –  

åtte ville roser som vil tørste efter å få være nu.

Hos den niende og største ville rose,

som er du.

– Andre Bjerke –

3 kommentarer
    1. Du skriver så nydelig, ikke ofte jeg leser dikt men dette måtte jeg bare lese. Ønsker deg en fortsatt fin sommer og ta gjerne en titt innom bloggen min. Legger du igjen en kommentar blir jeg glad vetdu.

Siste innlegg