Ferien er den korte tiden mellom planene og minnene.

 

Ferie er forventning om så mye.

I fjor hadde jeg hjemmeferie, av forskjellige grunner. Det ble likevel en fin ferie.

Havet glitret hele sommeren, og kajakken fikk føtter å gå på.

Det var trygt og godt, med kvelder og netter i hjemmets lune rede. Akkurat det jeg behøvde.

 

 I år synes jeg ferie er skummelt. Ferie for meg selv. Noen ganger hadde jeg behøvd ferie FRA meg selv.

Dette året blir ungdommen hjemme. Og hunden. Ingen fellesferie til Sverige, slik vi stort sett alltid har gjort det.

Det vipper meg litt av pinnen. Jeg blir liggende.

 

Jeg tenker for mye og planlegger for mye. Klarer de dette? Klart de klarer det. Kanskje de til og med er overlykkelige over å få regjere uten innblanding.

Jeg må fylle opp kjøleskapet, vaske unna klær, vaske hus og organisere hundelufting før jeg drar. Må jeg det? Nei.

Jeg må pakke padleutstyr, turutstyr, litt finere klær og sommerklær. Må jeg ha med alt dette? Nei. Jeg kan sikkert droppe sommerklærne. Det er bitende kalde værmeldinger til sommer å være.

 

Sånn holder jeg på. Nå er det hodet mitt som får kjørt seg.

Det er litt trist at feriene ikke er som før. Er ungene lei seg for dette? Forventer de mer enn jeg kan gi? Nei, jeg tror egentlig ikke det.

Jeg skaper bekymringer som ikke finnes. De er tilpasningsdyktige, fornuftige, og har egne planer. Slik ungdommen skal ha. De flyr jo snart ut av redet likevel.

 

Kanskje det er det som gjør meg litt urolig og vemodig? Jeg vet ikke.

Det jeg vet, og det jeg ser, er at de er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. Jeg har bidratt til at begge to er fine folk. Det kan jeg være stolt over.

 

 

Kanksje de blir ekstra stolt av sin mamma, også, om hun flyr avsted på ferie uten å gnåle om alt mellom himmel og jord? 

Om hun reiser på ferie fordi hun fortjener det, istedet for å ha dårlig samvittighet over at de ikke er med. De vil jo ikke være med likevel.

Om hun kommer hjem med mange fine ferieminner og feriebilder. Om hun bobler over av overskudd og fortellerglede.

Om hun holder kjeft, selv om standarden hjemme kanskje ikke er slik hun forlot det. Det finnes værre ting.

 

Det finnes en plass som heter Havnomaden kajakksenter. Og det finnes godt reisefølge.

Der skal vi være i 4 døgn. Hva ferien videre bringer? Det tar vi på sparket. Huff, så spennende.

 

Jeg savner henne allerede, før jeg drar. Typisk meg. Hvorfor kan jeg ikke heller glede meg til en hysterisk velkomst når jeg kommer hjem?

Det gjør jeg, for sånn vet jeg at det kommer til å bli.

 Best å begynne og pakke, da. Pakke reiseglede og forventning, sammen med alt det andre som må være med.

Jeg skal eie denne ferien!  Den er min.

 

 ” Når sommerdagen ligg utover landet, og du og æ har funne oss ei strand.

  Og fire kalde pils ligg nerri vannet, og vi e brun og fin og hand i hand. “

– Halvdan Sivertsen –

 

Sånn kan det kanskje bli. Om man tenker positive tanker, og om Nord-Norge viser oss varme.