Æ går langs kvite strender nu, og trur på mårradagen.

På havørna og himmel`n som blir her når æ drar.

– Halvdan Sivertsen –

 

 

 

Endelig fikk jeg oppleve å reise et stykke nordover i vårt fine og frie land.

 

 

Jeg er så glad i sjøen, og ville opp og ut mot havet. Valget falt på Havnomaden. Et paradis for en padler.

 

 

 

Havnomaden ligger på øya Husvær. Husvær er en av mange øyer som ligger som perler på en snor, den ene vakrere enn den andre.

Helgelandskysten er slående vakker. Hav så langt du kan se, med holmer og skjær som et dryss, alt omkranset av ruvende fjell.

 

 

Jeg har hørt og lest om De Syv Søstre, men aldri sett dem. Før nå. Majestetisk. Et syn til å miste pusten av, og været var blikkstille og strålende denne dagen.

 

Jeg er glad for at vi på Frøya har fastlandsforbindelse, men akkurat nå var det feriesjarmerende å ta ferga til Husvær.

 

Vi ble møtt av vertsskapet. Og vi ble møtt av et imponerende anlegg og glade padlegjester. Et gammelt fiskebruk omgjort til alt en padler kan ønske seg.

 

Rommet vårt var en fin liten lugar med utsikt mot Søstrene, og det luktet frisk sjø når vi åpnet gluggene. Gardinene blafret lett, og alt ble poetisk.

 

 

 

Ikke rart jeg sov som en dupp.

 

Vi delte et stort fellesrom med de andre gjestene. Jeg er ingen pratmaker, og holdt meg litt beskjedent og frøyværsk i bakgrunnen. Men alle skal vite at jeg nøt tilværelsen. Og jeg tødde da opp etterhvert.

 

 

Jeg nøt å lytte til de andres råd, og deres planer for morgendagen. Kart ble studert, og ruter diskutert.  Vin ble skjenket i glassene, og karene bød generøst på Gammel Dansk og konjakk. Sikkert derfor jeg tødde opp.

 

 

Jeg tør påstå at det falt en ro over alle. Ingen kan stresse under sånne forhold. Entusiastene som driver dette stedet har skapt en perle, ned til minste detalj.

Fullt utstyrt kjøkken, bilder av hav og himmel på veggene, bøker om padling i hyllene, tørkerom for klær og utstyr, og nøkkelhanken inn til lugaren var en tovet fisk.

 

Sånt gjør bare folk som har hjerte for stedet. Det var kjærlighet til hav og padling i hver detalj.

Uavhengig av alder, sivilstand, yrke og hvor vi er livet, så var vi alle der. Tilstede og uforstyrret, med fritidsklær og ullsokker. I padlehimmelen for en stund.

 

 

Vi tar med oss gode opplevelser videre, og gjør dem om til minner. På den måten mister vi det aldri.

 

Øya ga oss trimløyper med havsutsikt.

 

Og øya bød på godt, gammelt vennskap.

 

 

Vi delte en frisk padlerundtur med Mona og Jan Erik. De satte igjen syklene, og inviterte oss på en matbit til kvelden.

 

Vi syklet over brua til Brasøy, og fikk servert lokalprodusert spekemat fra våre kanter.

 

Nydelig spekemat av villsau og hjort. Vertinnen veivet med flagget fra gjestehavna, og bød på gjestfrihet og latter. Vi fikk ankerdram og ankerpils av skipperen.

 

 

 

Da vi gikk hjem utpå natta, så regnet det i bøtter og spann. Det blåste friskt, men heldigvis er vi frøyværinger. Vi lot oss ikke vippe av brua. 

 

 

Etter fire dager fulle med naturopplevelser gikk ferden videre. Den neste overnattingen ble en nedtur. La oss ikke nevne navn på stedet, men vi forsvant fort.

Heldigvis plaskregnet det, så vi gikk ikke glipp av hverken utsikt eller andre ting. Ferga trafikkerte veldig ofte forbi vinduet, og da ble TV-signalene borte.

Det ble bare bruddstykker av Allsang på Grensen, som vi skulle finne trøst i. Smokie sang surt, og vi tok ikke engang bilder av hytta og plassen.

 

Vi gikk fra idyll til ruin, og tilbake til idyll. Brønnøysund ga oss en rorbu med utsikt til M/S Trollfjord og andre hurtigruter. Pluss gamle fiskebåter.

Vakkert.

 

 

Vi måtte selvfølgelig til Torghatten. Vi gikk opp, gjennom, ned og rundt. En mektig opplevelse og en fin trimtur.

 

 

Den siste hele dagen i Brønnøysund var perfekt. Så perfekt at jeg smuglet med en flaske CAVA i sekken.

Vi bruker aldri å drikke alkohol på padletur, men dette var et unntak. Vi drakk ikke, vi nøt. Ett glass hver etter noen kilometer med padling.  Litt mer padling, og ett glass til.

 

 

Det er vel det som kalles lykkepromille. Vi rastet så lenge på hver plass at begge var utenfor fare.

 

Neste år skal vi tilbake. Da vil jeg bo en hel uke på Vega, og padle på blikkstille hav ut til Ylvingen og Himmelblå.

 

 

Himmelblå. Det nærmeste jeg kom i år var denne magiske stunden, og denne vinflaska. Med en nydelig tekst:

 

 

Fantastisk og urørt natur. Alltid imøtekommende og hyggelig. Høye fjell og dype daler.

Kystens søvndyssende bølger og brus.

Forelskelse og begjær hånd i hånd. Den gode samtale ut i de sene nattetimer.

Midnattsol og nordlys. Nært og intimt, åpent og majestetisk.

 

Det kunne vært mine ord, dette.

Jeg lengter allerede tilbake.

 

Havets datter.