Skråblikk

 

Noen dager er kontrastfylte. Jeg har gjort det jeg liker aller best. Jeg har vært til havs igjen.

Jeg har krøllet tærne i hvit sand, og jeg har badet i krystallklar sjø. Andstein er en oase.

 

Før jeg dro så leste jeg bok, mens tårene rant. Ida`s dans. En nydelig bok om ei 19 år gammel jente med leukemi.

Man er aldri så tett på livet som når man er tett på døden, sier Ida sin mamma.

Boken blir ekstra sterk, fordi en annen jente og hennes familie har krøpet inn i hjertet mitt.

På sånne speilblanke dager kommer disse tankene til meg.

Jeg kjenner det fra stortå og helt inn i hjertet både når jeg tenker på dem, og når jeg bader i havet.

 

Vil ro langsomt og stille,
uendelig langsomt mot en lyttende kveld.
Vil stryke over sand og steiner.
Alt vil jeg stryke og la drikke av mine henders beger.
Fylt av farvel,
takk og farvel.
– Kolbein Falkeid –

 

Denne ferien har vært så god. Jeg har sanket opplevelser og hentet krefter. 

 

Jeg blir aldri vant til dette. Omgivelsene og fargene er forskjellige, hver gang.

Padlevennene som slår seg med på tur er også forskjellige. 

 

Det gjenspeiler livet, dette. Vi flyter med, og vi kjemper i mot. Sjøen er grumsete, og noen ganger krystallklar. Martaumene henger seg fast i åra, sånn som bekymringene henger seg fast i meg, men ute på havet kan jeg riste dem av.

I dag satt skarven ute på holmene og tørket vingene i sola. Oteren smatt over skjæret og stupte i vannet, på jakt etter bytte eller bare for å ta et bad.

Og havørna er alltid med. Jeg nyter alle disse synene.

 

Latteren din må være et sted.
Lyd går ikke så fort. Langt borte
er den blå, nesten umerkelige godværsdønninger.
Så hvis jeg skyndte meg,
kunne jeg kanskje finne en fjern strand,
sette meg i solskinnet der
og ta i mot dem.

– Kolbein Falkeid –

 

Padlekjæresten er heldigvis den samme hver gang. Takk og pris for det.

 

 

 

 

 

1 kommentar
    1. Flotte bilder, sjøen er veldig viktig i mitt liv også, jeg puster best når jeg er i nærheten av sjø, så drar ofte “hjem”. Jeg har også lest Idas dans, tror aldri jeg har grått så mye over en bok noen gang…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg