Noen dager er kontrastfylte. Jeg har gjort det jeg liker aller best. Jeg har vært til havs igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har krøllet tærne i hvit sand, og jeg har badet i krystallklar sjø. Andstein er en oase.

Før jeg dro så leste jeg bok, mens tårene rant. Ida`s dans. En nydelig bok om ei 19 år gammel jente med leukemi.

Man er aldri så tett på livet som når man er tett på døden, sier Ida sin mamma.

Boken blir ekstra sterk, fordi en annen jente og hennes familie har krøpet inn i hjertet mitt.

På sånne speilblanke dager kommer disse tankene til meg.

Jeg kjenner det fra stortå og helt inn i hjertet både når jeg tenker på dem, og når jeg bader i havet.

Denne ferien har vært så god. Jeg har sanket opplevelser og hentet krefter. 

Jeg blir aldri vant til dette. Omgivelsene og fargene er forskjellige, hver gang.

Padlevennene som slår seg med på tur er også forskjellige. 

Det gjenspeiler livet, dette. Vi flyter med, og vi kjemper i mot. Sjøen er grumsete, og noen ganger krystallklar. Martaumene henger seg fast i åra, sånn som bekymringene henger seg fast i meg, men ute på havet kan jeg riste dem av.

I dag satt skarven ute på holmene og tørket vingene i sola. Oteren smatt over skjæret og stupte i vannet, på jakt etter bytte eller bare for å ta et bad.

Og havørna er alltid med. Jeg nyter alle disse synene.

Latteren din må være et sted.
Lyd går ikke så fort. Langt borte
er den blå, nesten umerkelige godværsdønninger.
Så hvis jeg skyndte meg,
kunne jeg kanskje finne en fjern strand,
sette meg i solskinnet der
og ta i mot dem.

– Kolbein Falkeid –

Padlekjæresten er heldigvis den samme hver gang. Takk og pris for det.